LAGERTØMMING! Gjør et kajakk kupp, 30-50% RABATT Les Mer

Skal du kjøpe ny kajakk, er det mye du må tenke gjennom. UTEs guide gir deg tipsene du trenger for å finne den rette kajakken for ditt behov og bruksområde.

Norge har en kystlinje med padlemuligheter i verdensklasse, og en kajakk kan være inngangsbilletten til mange spennende friluftsopplevelser.

Ved kjøp av kajakk er det en utfordring å få oversikt over de flere hundre modellene som finnes og hvilke egenskaper du bør vektlegge for ditt behov. Å velge rett kajakk er avhengig av hva du ønsker å bruke kajakken til, hvor du ønsker å padle og om du ønsker å takle tøffe forhold på en forutsigbar og trygg måte. Ulike kajakker har store forskjeller både når det gjelder evne til å tåle vind og bølger, og hvor sikre de er etter en velt. I noen kajakker kan du faktisk i løpet av en sesong med opplæring og øving bli ganske trygg (sammen med andre) på både langturer, relativt store bølger, sikre redningsteknikker og kanskje en eskimorulle å imponere med. I andre kajakker vil du være mer begrenset til kortere turer, skjermet farevann og utvikling av havpadleferdigheter kan forsinkes betydelig.

Kajakkens lengde, bredde og spring indikerer hvordan den vil oppføre seg i vannet. En lang kajakk vil generelt ha en raskere toppfart før den begynner å gi for stor motstand i vannet. Er kajakken bøyd som en banan i hele lengderetningen vil den være langsommere på helt flatt vann, men vil gå mykere og sannsynligvis være raskere i bølger enn en kajakk uten spring ( ‘rocker’ på engelsk). Den vil også føles generelt tryggere og være mer manøvrerbar under alle forhold. Kajakkens spring kan testes ved at den legges på et flatt gulv. Se om skrogets underkant (kjøllinje) lager en glippe på 4 − 8 centimeter fra gulvet i baug og akterende. En kajakk på 550 centimeter med bra spring er mer manøvrerbar og sjøsterk enn en modell på 520 centimeter uten spring. Spring kan til dels sammenlignes med spenn på en ski; skal du ha en ski som er manøvrerbar i løssnøen så er det viktig at den lett bøyer seg opp foran og bak.

Kajakken bør være under 60 centimeter bred og lengre enn 450 centimeter for å være lettpadlet. Skal du kun på korte og landnære turer og skal bruke kajakken til å fiske fra, kan du selvsagt velge en kajakk med andre mål. Vær da klar over at du velger bort mulighetene til å dra på lengre turer – og husk at stor bredde ikke nødvendigvis gir best stabilitet. Brede og flatbunnede kajakker føles trygge og stabile på flatt vann, men blir mye lettere krenget av bølger. Velg heller en moderat bred og V-bunnet kajakk som vil være mer lettpadlet, retningsstabil og mindre påvirket av bølger. Vippingen til sidene (primærstabilitet) blir du fort vant til så lenge skroget gir økende motstand ved videre krengning (sekundærstabilitet). Med markert V-bunn vil du lettere lære svingteknikk uten bruk av ror og du blir mindre påvirket av bølger. Legg heller i litt ballast kajakken de tre første turene istedet for å kjøpe en kajakk som føles avslappende stabil fra første stund – og som på alle påfølgende turer begrenser læringsmuligheter, fart og sjødyktighet. Har skroget i tillegg til V-bunn også markerte sidekanter (knekkspant) vil den svinge raskere ved kanting. Samtidig vil farten bremses noe med skarpere kanter. Et rundere skrog vil være raskere og er vanlig på skjærgårdskajakker og smalere treningsracere, men blir gjerne helt avhengige av ror og vil være lite manøvrerbare ved kanting. Mange gode, sjøsterke britiske havkajakker kombinerer gjerne ulike skrogfasonger for å oppnå best mulig kombinasjon av sjødyktighet, fart, manøvrerbarhet og stabilitet. Disse kajakkene, som siden starten av 70-tallet er videreutviklet fra originale grønlandskajakker, har også et lavt, flatt bakdekk som er viktig for redningsteknikker, rask tømming av vann og for at kajakken skal være forutsigbar og retningsstabil i sidevind og bølger.

For de fleste har kajakker fra fem til fem og halv meter mer enn nok bagasjeplass for lengere turer. Er du kortvokst, eller ønsker en ekstra leken kajakk, kan lengder litt under fem meter være et alternativ hvis du godtar noe lavere toppfart som slik skrog gir. Sjekk at total lastekapasitet er innenfor det aktuelle området – da vil kajakken fungere best. 150 kg lastekapasitet kan være bra hvis du selv er drøyt 100 kg og skal pakke for ukesturer eller mer. Men er du 70 kg vil en slik kajakk være altfor stor og bli sterkt påvirket av vind – og antakeligvis gi så lite kontakt med skroget at det «lever sitt eget liv» ved rufsete sjø. Mange vanlige havkajakker (spesielt i plast) er faktisk lagd for 150-180 kg vekt, så pass på så du ikke får for stor kajakk. Du trenger vanligvis ikke mer lastekapasitet enn din egen kroppsvekt pluss 20-30 kg selv for overnattingsturer.

Sjekk at setet er formet slik at det er behagelig for deg og at det gir kontakt med skroget ved hoftene og at knærne får god kontakt under skroget. Du kan se på en kajakk som en stor ski med påmontert sko: Ingen ville tatt på seg skisko som er 7-8 nummer for store og forvente at manøvreringsevnen skulle bli god. Dersom det er litt for god plass kan ofte innliming av skumgummi ved hofte og knær gjøre stor forbedring. Du trenger ikke polstring i selve setet bare du kjenner at det passer godt for rumpe og benstilling. Styr unna høye ryggstøtter, de kjennes kanskje komfortable ut i butikken, men kan låse overkroppen og hindre deg i både effektive fremdriftstak, forskjellige støttetak og eventuelt eskimorulle. Gir kajakken deg bevegelighet til å legge hodet nært bakdekket er det en verdifull egenskap for viderekommen padling. Det indikerer også at det er lettere å tømme den for vann og klatre på plass igjen fra vannet.

For mindre personer spesielt vil stor bredde og høye kanter på sittebrønnen hindre gode padleopplevelser. Flere produsenter har derfor de siste årene kommet med gode havkajakker med mindre volum og bredde. Disse gir gode mestrings- og utviklingsmuligheter for personer som veier under 70 kilo.

Vi kan dele kajakkene inn i tre hovedtyper: rekreasjonskajakk, kyst- og mosjonskajakker, og havkajakker. I tillegg er grønlandskajakker som en egen kategori. Selv om disse kan betraktes som «stamfedre» til mange av dagens gode havkajakker, har det nylig kommet flere på markedet med svært interessante egenskaper – spesielt for små til middels store personer.

Rekreasjonskajakk:
Disse finnes i mange varianter; fra veldig korte (under tre meter) til varianter på noe over fire meter som ligner en havkajakk. Felles for disse er at de er brede (60 – 90 cm), har lite spring, er flatbunnede og er laget i plast som tåler mye uten å skades. De korte variantene er tungpadlede og ofte så brede at de hindrer vanlig padletak, kan bli vanskelige å kontrollere i bølger eller vind, og kan være umulig å tømme for vann ved velt. «Sit-on-top»-variantene er tryggere fordi de med sin lukkede konstruksjon ikke kan fylles med vann. Noen av disse er utstyrt spesielt med tanke på fisking.

Dersom du må spare noen kroner, har lite plass til lagring og kun skal bevege deg korte avstander i skjermet farevann, kan denne typen være aktuell. De variantene rundt fire meter med to vanntette skott vil gi litt bedre rekkevidde, padlefølelse og sikkerhet. Fordi de da er priset omtrent som en fullgod havkajakk, bør du nøye vurdere om en slik kajakk med såpass reduserte bruksområder og egenskaper, er det beste valget for deg.

Kyst- og mosjonskajakk:
Denne kategorien kalles også skjærgårdskajakk eller turkajakk og de smalere versjonene kalles turracer. Kajakkene i denne kategorien har stor sittebrønn hvor du sitter med knærne fritt fra skroget opptrukket rett foran deg og på et enkelt sete ofte uten ryggstø. Dette sikrer god bevegelighet og effektiv bruk av ben, hofte og mage til fremdriftstak. Denne posisjonen er oftest mindre anstrengende for ryggen enn i en havkajakk der knærne holdes lavere under skroget og mer ut til siden.

Bunnen er rund (eventuelt med flatt parti på midten) og uten spring for best mulig fart. Skrogmateriale er normalt glassfiber og vekten rundt 15-20 kilo. Benyttes det karbon og kevlar, kan modellene bli 4-5 kilo lettere og en del stivere. Lengden er gjerne 520 centimeter og bredden er rundt 50, 55 eller 60 centimeter. De smaleste modellene krever god balanse, mens de bredeste kan benyttes som en begynnerkajakk og har god bagasjeplass.

Vær klar over at denne skrogfasongen er avhengig av ror for å holde retningen i sidevind, og at det kan være svært vanskelig å komme opp i kajakken etter en velt – spesielt om den er uten vanntette skott. I Sverige omkom en svært erfaren padler i fjor da han ble overrasket av kraftig vind og ikke klarte å komme opp i en slik kajakk etter velt – selv med hjelp av en kamerat. Denne typen kajakk har mistet popularitet de siste 15 årene til fordel for havkajakker, men brukes fortsatt mye i padleklubber og til mosjonspadling der padlingen foregår i beskyttet farevann nær land.

Havkajakk:

Denne kategorien har mye av æren for den sterke økningen i antallet padlere det siste tiåret og vil være et opplagt valg for alle som ønsker seg frihet til å padle i utsatte sjøstrekninger og som vil vite at kajakken lett kan tømmes og er enkel å komme seg opp ved en velt. De første, moderne havkajakkene i glassfiber ble lagd av den engelske produsenten Valley tidlig på 1970-tallet etter tegninger fra grønlandskajakker som gjennom århundrer hadde utviklet seg til effektive, trygge (og noe krevende) farkoster i all slags sjø. Også i dag har – spesielt britiske havkajakker – beholdt kvaliteter som er vesentlige for sjøsterke skrog; V-formet bunn med markert spring, lavt bakdekk, god kontakt med padlerens underkropp og fin manøvrerbarhet og retningsstabilitet uten ror. Dagens havkajakker finnes også i gode, rimeligere plastutgaver og alle er utstyrt med to eller tre vanntette skott, senkekjøl (noen kan fåes med ror), komfortable seter, sikkerhetsliner og strikker på dekk. Ulempene med havkajakker i forhold til turracere og skjærgårdskajakker er rundt fem-ti kilo ekstra vekt, at du ikke kan trekke knærne opp foran deg og noe lavere fart på flatt vann. I litt bølger og vind vil ofte havkajakken være vel så rask – og føles mer forutsigbar og trygg. Kan du leve med disse ulempene – vil du kunne kjøpe en kajakk – for både tur og lek.

For deg som vil ha en rask treningsbåt, og et sikrere alternativ enn en treningsracer eller skjærgårdskajakk, kan de ekstra lange og smale havkajakkene (havracere eller «surfskies») være et alternativ. De er mellom 550 og 600 centimeter, så smale som 45-50 centimeter, har lite spring, men vanntette skott og knestøtter som sikrer bra kontakt med skroget

Gode havkajakkskrog er utformet slik at de fint kan svinge og holder stø kurs selv i sterk sidevind uten ror. En senkekjøl – en liten finne – som kan senkes ned gjør kajakken mer fleksibel til å balansere skroget slik at det holder stø kurs i vind selv om kajakken ikke er optimalt balansert med last. Andre kajakker er som nevnt avhengige av ror for å fungere i vind. Med et slikt velfungerende havkajakkskrog er det mange argumenter mot å montere ror, og mange for å heller ha senkekjøl.

 

ROR ELLER SENKEKJØL
Her er det mange, sterke og ulike meninger. Det hele koker likevel ned til det faktum at noen skrog er utformet slik at de er avhengig av ror, og andre skrogformer ikke trenger ror verken for manøvrering eller for å holde stø kurs i sidevind. Det selges fortsatt en stor andel kajakker med ror i Norge ( i motsetning til Storbritania der det er uvanlig) og det henger ofte sammen med hva man har sett andre har eller butikkens anbefalinger. Fordelene med ror er at bakre skott får noe mer plass da du unngår kjølkasse og wire der, og at noen kajakker har en utforming av skroget som gjør at de krever ror for å svinge.

Argumenter for å ikke velge ror er:
– Mulighet for å skade deg selv, andre og utstyr ved redning etter velt. Den anvendelige «cowboy-redningen» (å klatre skrevs over kajakken bakfra) er ikke like enkel å gjennomføre hvis kajakken har ror.
– Roret er et ekstra vindfang
– Hvis kajakken er avhengig av ror for å være retnigsstabil ved vind, vil den være sårbar hvis roret skulle ryke.
– Tømming av kajakken for vann og lagring ved stranden er vanskeligere, fordi roret ikke skal belastes med vekt.
– Mulighet for vannlekasjer ved rorkabelene.
– Dårligere fraspark og støtte for foten gjennom hele, ikke delte pedaler. Ikke mulighet for å skreddersy plassering av skottvegg eller sette inn hel fotplate.
– Roret er en sovepute for å ikke lære annen teknikk for å svinge, selv om denne er mer effektiv i grov sjø
– I grov sjø vil ror ofte være ute av vannet mye av tiden

PLAST ELLER GLASSFIBER

Skrogutformingen bestemmer farten og sjøegenskapene og det er ubetydelig forskjeller i hastighet mellom en god plastkajakk med og en glassfiberkajakk. De gode glassfiberkajakkene tåler også tøff juling mot svaberg og stein og lar seg lett reparere. Vakrere linjer, spesielt ved avslutning i baug og akterende og en lekker, blanklakkert overflate er nok det du merker størst forskjell på. Plastutgavene er 2-5 kilo tyngre, har knestøtter som gjerne gir litt mer etter og har en tendens til å ikke ha helt tette lasteluker. Noen plastkajakker er vel myke i plasten så test stivheten i skroget ved å trykke det sammen mot hardt underlag, og ved å presse knærne opp mot knestøtter når du sitter i kajakken. Den ekstra vekten merkes lite på vannet, men mer hvis du skal løfte kajakken opp og ned fra biltaket alene.

Denne teksten sto på trykk i UTEs utgave i juni 2010. 

Share →

Legg igjen en kommentar