LAGERTØMMING! Gjør et kajakk kupp, 30-50% RABATT Les Mer

Boka «KAJAKK» av Øystein Køhn/Harald Rishovd:

Kapittel 3) Utstyret

kajakkutstyr

Palm er størst på kajakkutstyr og bekledning.

Når du har bestemt deg for hva slags kajakk du vil ha, er det på tide å tenke på resten av utstyret. Ved siden av kajakken, trenger du i første rekke åre, eventuell reserveåre, padlevest og sittebrønnstrekk. I tillegg kan det være greit med padlebekledning som våtdrakt, padlejakke og våtsko, samt sikkerhetsutstyr som årepose og pumpe. Skal du padle om vinteren er det mange som foretrekker tørrdrakt, mens vanntette pakkposer er kjekke å ha med på kajakktur. I dette kapittelet gir vi deg noen tips om hva slags utstyr du bør velge og hvorfor.

 

Kajakkårer

De opprinnelige eskimoårene var smale og rette. Dette var både fordi de var enkle å lage med tanke på tilgjengelige materialer, og fordi rette smale årer fungerer meget godt i ekstremt hard vind og under jakt- og fiskesituasjoner.

Da padlingen ble konkurranseidrett økte størrelsen på årebladene. Dermed kom også behovet for å vri årebladene. Når det ene årebladet vris 60-80 grader i forhold til det andre, blir åra lettere å føre fram i motvind. I Norge er det vanligst med venstrevridde årer, dvs at årebladet vris til riktig posisjon med venstre hånd.

Grovt sagt kan vi dele årer inn i fire typer:

1) Tradisjonelle årer med stort blad

2) Tradisjonelle årer med smalt blad

3) Grønlandsinspirerte årer

4) Vingårer.

 

Tradisjonelle kajakkårer

En tradisjonell åre (kalles også europaddel i enkelte havpadlermiljøer) består av et åreskaft og to blader som vanligvis er vinklet 60-80 grader i forhold til hverandre. Disse leveres med henholdsvis stort eller lite og smalt blad.

Årer med store blad egner seg best til kraftfull aktiv padling og fremdriftsteknikk med høy åreføring. De passer også meget godt til leik i bølger og grov sjø. Normale lengder er 210 – 220 cm, uansett kajakktype.

Åre med langt og smalt blad er laget for roligere padling og med en teknikk som kalles lav åreføring. Det lange og smale bladet gir mindre flate for vinden å gripe fatt i. Normale lengder er 215 – 230 cm. Mange av disse årene lages i lengder helt opp til 260 cm, men det er vårt inntrykk at så lange årer sjelden brukes i dag. Mulig unntak er når du padler veldig brede, sammenleggbare kajakker av Klepper-type eller de bredeste rekreasjonskajakkene.

 

Grønlandsinspirerte årer

Det er fremdeles padlere som foretrekker tradisjonelle grønlandsinspirerte årer med smale blad uten vridning. Det er flere grunner til å bruke slike årer: Du har kanskje bygget en spantekajakk av grønlandstype og vil holde stilen, du vil lære deg alle de spennende rulle- og teknikkvariantene i grønlandspadlingen, eller at du rett og slett liker å padle med en slik åre. Grønlandsårene er som oftest lages av tre, og tåler hardhendt bruk. For eksempel er det padlere som bruker slike årer som underlag for kajakken når de drar den opp på en steinet strand. Det er ikke så mange som gjør det samme med en ultralett og kostbar karbonåre. Normale lengder på grønlandsinspirerte årer er fra 180 cm til 220 cm.

 

Wingårer

På midten av 1980 tallet var det flere aktive padlere som begynte å eksperimentere med årefasongen. En av disse var den norske elitepadleren Einar Rasmussen. Ideen var å sjekke om fasongen på en flyvinge og dens egenskaper kunne overføres til et åreblad. På en flyvinge dirigeres luftstrømmen slik at vingen gir et løft. Etter grundig prøving ble vingårer raskt standarden blant alle typer racerpadlere, og brukes i dag også ofte i raske havkajakker.

Det finnes mange ulike typer vingårer på markedet. De mest ekstreme trekker med seg så mye vann at de kun egner seg for kraftfulle padlere i ekstremt raske racerkajakker. Andre årer er mer moderate i fasong og størrelse, og passer godt for trente padlere som liker å padle fort og langt i havkajakk. Normale lengder for vingårer er 210-220 cm. Flere leverandører har også laget egne vingårer med åreblad der fasongen er optimal for turpadlere.

 

Tips:

Det er nesten like mange meninger om åretyper som det er kajakkpadlere. Ikke la deg diktere av andre. Prøv ulike årer og velg den typen du trives best med og passer best til kajakken din.

 

Årematerialer

De fleste tradisjonelle årer og alle vingårer lages i laminater av glassfiber og/eller kompositt med karbon- og kevlarfiber. De rimeligste årene har vanligvis skaft av aluminium, mens bladet bygges som et vanlig glassfiberstøp med vakuumteknikk, eller i en form der skum og plast sprøytes inn og danner et åreblad.

Går vi litt opp i pris, er det vanligst med både blad og skaft av glassfiber. Skaftene kan være rette, eller ergonomisk bøyd for å minske belastningen på håndleddene.

De letteste årene bygges i karbonkompositter. Jo renere karbon som brukes, desto lettere og dyrere blir åra. Den amerikanske åreprodusenten Epic oppgir utrolige 550 gram for sine letteste karbonårer.

For noen år siden var det vanlig å ha en god åre i fast lengde som padleåre, og så en rimelig delbar åre i tillegg. Skjøtene på de delbare årene var tidligere slarkete og lite brukervennlige med kalde fingrer. I dag har leddene blitt så gode at mange padlere velger slike også som hovedåre. Flere produsenter har ledd der vinkelen mellom årebladene kan varieres trinnløst, mens lengden kan justeres trinnløst over et spenn på 10 cm.

En del entusiaster foretrekker fremdeles treårer. Disse er ofte ikke så stive i skaftet, noe som mange mener er snillere med albuene og skuldrene. Treårer finnes både med tradisjonell fasong og i grønlandsinspirert form.

 

Padlevester

kajakkvest

Palms toppmodell av padlevester, Kaikoura

Du må ikke nødvendigvis ha en rendyrket padlevest for å padle kajakk, men en personlig tilpasset vest bør være like naturlig som padleåra. Rene flyteplagg og redningsvester kan også brukes. Allikevel er det en del egenskaper hos den dedikerte padlevesten som gjør padlingen bedre. For det første er vesten kort i livet, noe som gjør at den ikke løftes opp av sittebrønnstrekket. For det andre er snittet skåret spesielt for bevegelsene du gjør når du padler. Videre har gode padlevester ofte strategisk plasserte lommer i fronten, noe som er hendig til sjokolade, energibar eller -gel, vanntett kamera osv. Noen vester for ekstrem havpadling har også slepe/kasteline i egen lomme på ryggen og feste for kniv.

En elvepadlevest skal ha minst 6 kg (60 Newton) oppdrift, du skal med andre ord kunne feste et 6 kg tungt lodd i vesten uten at den synker. Vi synes dette er en god pekepinn for hva du trenger, selv om du flyter med mindre oppdrift. Noen elve- og havpadlevester har enda mer oppdrift, mer om dette finner du under kapittelet om sikkerhet.

 

Seter og sitteanordninger

De fleste padlere bruker kajakken med produsentens originale sete. Det finnes imidlertid mange muligheter til å bytte/forandre dette om du ikke er fornøyd med sittekomforten og sittestillingen. Flere leverandører lager løse seter, eksempelvis Kajaksport og Wilderness Systems. I tillegg finnes det løse skumseter som legges i bunnen av kajakken etter at det originale setet er fjernet.

 

Polstret sete. Noen padlere liker å polstre setet for å få bedre komfort over lange distanser. Det er litt delte meninger om effekten av dette, for noen mener at setet bør være fast og at man derfor bare må finne et sete som passer baken. Andre synes et tynt skumlag, gelfylte puter eller oppblåsbare underlag fungerer bedre. Vårt forslag er å prøve seg fram selv.

 

Tips

Tykke polstringer på setet gjør at du sitter høyere i kajakken, som blir mer ustø, og at vinkelen knærne presses ut til siden med dermed blir større.

 

Ryggstøtter. De fleste havkajakker leveres med et ryggbånd eller en ryggstøtte. Meningen med denne er at padleren skal avlaste ryggen og dermed kunne sitte lengre i kajakken uten å bli trøtt i korsryggen. Dette kan særlig være viktig i lave havkajakker der knærne presses godt ut til siden og på den måten øker belastningen i nedre del av ryggen.

Ryggstøtter er imidlertid et tveegget sverd; de kan hjelpe til med turkomforten, men låser ofte nedre del av korsryggen så mye at det går utover fremdriftsteknikken. Vi liker å veksle mellom stram og slak ryggstøtte; slak på kortere turer og når vi padler fort for å trene, og stram på lange, rolige etapper. Ryggstøtten bør derfor være enkel å justere.

 

Tilpassing av sittestilling

Padlere som padler en del i grov sjø, og/eller som liker å leike med havkajakk på surfebølger, ønsker gjerne tett kontakt med kajakkens bevegelser. Dette oppnår du ved å stramme ryggstøtten og i tillegg tilpasse bredden på setet med skumpolstringer. Noen kajakkprodusenter lager setene sine i flere bredder, og padleren kan dermed velge det som passer sin egen bakdel og hoftebredde best. Allikevel gir flere tynne lag med polstringer på hver side av hofta enda bedre kontakt. Prøv deg fram, for hvis setet blir for trangt, kan det bli veldig ubehagelig på lange distanser.

De fleste havkajakker leveres med polstring for knærne under dekk. Denne gjør kontakten mellom kne og dekkets underside mye mykere, men er også viktig for at kneet ikke skal skli når du ruller eller gjør andre teknikker som innebærer vipping av kajakken.

 

Tips:

Dersom du vil variere sidepolstringen i sittebrønnen, kan du lime en borrelås på hver side av setet, og feste polstringene på disse. Du kan dermed padle med polstringer når det er påkrevd, og uten når det ikke er nødvendig.

 

Oppblåsbar ”lårpølse”

Den amerikanske utstyrsprodusenten SealLine (MSR) lager en oppblåsbar ”pølse” som skal legges under lårene i setets framkant. Dette gir en markant avlastning for beina, og kan i mange tilfeller motvirke at beina ”sovner” etter en tids padling.

 

Padlebekledning

Utvalget av spesialkonstruert padlebekledning har etter hvert blitt formidabelt. Det er ingen ting i veien for å padle med en solid ”allværs” skalljakke av Gore-Tex, Dermizax eller liknende materialer. Fordelene med en dedikert padlejakke er imidlertid at den har trange mansjetter rundt håndleddene for å hindre vanninngang, kortere midje for å bedre tilpasning mot sittebrønnstrekket, trangere hals for å ikke slippe inn så mye vann ved en rulle og en fasong på skuldrene som passer med den stillingen man har i kajakken.

 

Tips:

Kle deg for en eventuell velt når du skal padle kajakk. I land som Norge er det derfor viktig å kle seg for vanntemperaturen, ikke lufttemperaturen. Det kan godt være +20 °C i luften, men allikevel kun +8 °C i vannet.

 

Padlejakker

Mange padlere kjøper en padlejakke sammen med vesten og sittebrønnstrekket. Jakkene finnes i mange typer og utførelser; alt fra lette kortermede sommerjakker til kraftige vanntette tørrtopper til vinterpadling. Ditt bruksområde må bestemme hva som passer best. Før du kjøper «drømmejakka» må du sjekke om fasongen og størrelsene passer deg, om den gir den beskyttelsen mot vær og kald vannsprut du ønsker og om kvaliteten er god. Et minimumskrav er tapede sømmer og neoprenlukkinger i halsen og rundt håndleddene. Vi foretrekker også at jakka er laget av et vindtett, vanntett og ventilerende stoff. Liker du å leike i grov sjø, eller dra ut på lange padleturer i uskjermede farvann, er en jakke med dobbel midje å foretrekke. Med den ene delen av midjen på innsiden av sittebrønnstrekket og den andre utenpå, er du godt sikret mot uønsket vanninngang.

 

Padlebukser

Padlebukser lages gjerne i samme materialer som jakkene, og finnes i alt fra rimelige og tynne sommerbukser til kraftige tørrbukser til bruk i skikkelig kaldt vann/vær. Bestem buksetype etter eget bruk og behov. Vær imidlertid nøye med å finne en bukse som passer deg godt, og som har en fasong som er tilpasset stillingen du har når du sitter i kajakken (unngå glipe i korsryggen når du sitter i padlestilling). Se etter detaljer som tapede sømmer og forsterkninger på knærne og i baken, samt tett lukking like over ankelen.

 

Tips:

Bukser med seler kan være litt ukomfortable når du sitter i kajakk. Slakk selene slik at ikke buksa trekkes hardt mot skrittet når du sitter i båten.

 

Våtdrakter

De fleste neopren våtdrakter for padling lages i 3 mm tykkelse, og har såkalt Long John fasong. Det vil si at drakten har bein, rygg (midje og skulderstropper), men ikke armer. Noen padlere foretrekker å plusse på med våtdrakt jakke, men de fleste velger en tynnere padlejakke som ikke strammer så mye mot kroppen. Dette er imidlertid en ting du selv må vurdere.

 

Tørrdrakter

tørrdrakt

Palm Aleutian, en av de beste tørrdraktene på markedet

Utvalget av funksjonelle og komfortable tørrdrakter har blitt stort, men mange av draktene er kostbare. Om du skal velge tørrdrakt, eller Long John våtdrakt med ulltrøye og padlejakke, er et valg du må gjøre selv. Med tørrdrakt og et sett ullundertøy er du i hvert fall tørr utenom den fuktigheten din egen svetteproduksjon gir.

Tørrdrakter for padling må være konstruert for sittestillingen i kajakken, dvs at ryggstykket er langt nok til at drakten ikke dras hardt opp i skrittet når du padler. De fleste draktene har lukking og åpning på ryggen (vanntett glidelås). Sjekk at denne er plassert slik at du klarer å betjene den på egenhånd. Mansjettene på håndledd, i halsen og rundt anklene må være så trange at det ikke slipper noe vann inn. De fleste er laget for å trimmes med skarp saks/kniv av padleren selv.

Når du skal kjøpe tørrdrakt, kan du velge mellom helt vanntette materialer, og vanntette, men pustende materialer. Sistnevnte er absolutt å foretrekke, mens husk at jo flere klær du har på innsiden av drakten, jo dårligere blir de ventilerende egenskapene, for fukten blir liggende i mellomplaggene uten mulighet til å slippe helt ut.

 

Kjekt å vite:

En tørrdrakt med hull eller lekkasje er rett og slett er farlig. Fyller en slik drakt seg med vann blir den i beste fall tung å svømme med. I verste fall kan du bli trukket under!

 

Hydroskin

De senere årene har det kommet flere veldig tynne neoprenstoffer, eller belagte fleecematerialer for vannsport. Disse er myke, komfortable og veldig godt egnet for padling, om det ikke er alt for kaldt i vannet. En annen fordel med slike materialer er at du kan ta deg en kjapp rulle for å fukte drakten, slik at den kjøler bedre på en stekende varm dag. Drakter i denne typen materialer skal være ettersittende. De trenger derfor ikke trange mansjetter rundt håndledd, hals eller ankel.

 

Undertøy

På varme dager kan du godt bruke syntetisk sportsundertøy under padlejakka. Er det kaldt i været, eller om du skal padle lange etapper med fare for å bli våt, foretrekker vi lett ullundertøy, eventuelt undertøy strikket i kombinasjonen ull/syntetfiber. Ull isolerer selv når det er vått, noe som kan være viktig om du får dårlig vær i løpet av turen, eller litt vann på innsiden av padlejakka etter en rulle eller tur i vannet.

 

Våtsko eller sportssandaler

Våtsko og sportssandaler som egner seg for padling finnes i mange typer og materialer. Til vinterpadling fungerer såkalte Mukluks (knehøye våtsko) veldig bra, mens ankelhøye våtsko fungerer godt vår, sommer og høst. På de varmeste dagene foretrekker mange å padle med sportssandaler, men velger da modeller av nylon/neopren, ikke flotte sandaler med skinn og lærbesetning. Mange padlere synes at sandalene kan bli for stive mot rorpedalene.

 

Tips:

Bruker du sokker inne i våtskoene reduseres den vonde lukten betydelig. Våtskoene bør dessuten skylles godt etter hver tur og vaskes med jevne mellomrom.

 

Padlehansker og årevotter

Hendene er de kroppsdelene som er mest utsatt for kaldt vann. Det er derfor viktig å beskytte disse, og samtidig passe på at det ikke kommer mye kaldt vann opp på håndleddene. Dette kan du gjøre med padlehansker eller årevotter.

Padlehansker er som oftest laget av tynn neopren. Disse kan med fordel være ekstra tynne inne i hånden slik at du har god kontakt med åra. På utsiden (der du får vannspruten) kan de med fordel ha litt tykkere neopren for å isolere bedre.

Årevotter likner en pose som festes rundt åreskaftet og trekkes opp over håndleddet og underarmen. De sikrer maksimal kontakt med åra, men beskytter noe dårligere mot vinterkaldt vann enn padlehansker.

 

Tips:

Hvis du overraskes av dårlig vær og ikke har noe å ha på hendene, kan du tre hendene inn i et par plastposer og gripe rundt åreskaftet inne i disse.

 

Lue og sydvest

Kald vind kombinert med vannsprut kan være ekstremt nedkjølende for hodet. Det er derfor viktig å bruke egnet lue etter årstiden. Om sommeren bruker mange padlere bare en caps med brem som beskytter mot sola. I kaldere vær, eller om det blåser kraftig, liker vi best fjelluer i Gore-Tex, Triplepoint, Dermizax eller liknende vanntett, vindtett og pustende materiale. Er det lite vind kan også en tradisjonell ullue for vintervær godt brukes.

I pøsende regnvær er den gode, gammeldagse sydvesten av vanntett materiale (”oljehyre”) å foretrekke, for den beskytter hodet, samtidig som den hindrer vann i å renne nedover nakken og ryggen. Er det derimot isende kaldt, er en dykkerhette av neopren en meget varm og sikker løsning.

 

Tips:

Vi har alltid en fôret og vanntett fjellue liggende blant det tørre tøyet når vi er på tur. Selv på sommerdager kan slike være gode å ha om det blåser kald vind.

 

Bekledning for varme dager

På varme sommerdager og når vannet måler over 16-17° C, trives vi godt i en lett padlejakke eller en såkalt «Hydroskin overdel». Brukes jakke, er det gjerne med en tynn sportstrøye under. Hydroskin og liknende materialer brukes rett på kroppen. På underkroppen har du en komfortabel shorts i hurtigtørkende kunstfiber eller tynn neopren, Hydroskin eller liknende materiale. På føttene brukes sandaler for vannsport eller våtsko.

 

Bekledning for kjølige og litt kalde dager

Tidlig på våren og seint på høsten kan det ofte være en hyggelig lufttemperatur, men samtidig skikkelig kaldt i vannet. Da foretrekker vi Long John våtdrakt, ulltrøye og padlejakke. På føttene bruker vi våtsko (gjerne knehøye Mukluks, om det er veldig kaldt vann), mens hendene dekkes av padlehansker. På hodet bruker vi en fjellue som f.eks Lowe Alpine Mountain Cap. Er det mye vind, kan du med fordel feste en brillesnor eller annen snor med hurtigregulering i hver av øreflappene slik at lua strammes godt ned på hodet uten å blåse av.

 

Bekledning for vinterpadling

Hvis det er så kaldt i vannet at selv en rask dupp kan være farlig, anbefaler vi tykk våtdrakt eller en tørrdrakt. Eventuelt er tørrtopp og -bukse en mulig løsning, men da må du være sikker på at dette passer sammen, slik at det ikke lekker inn vann i livet. På hodet bruker du dykkerhette eller fjellue, mens føttene nesten uansett hvor kaldt vann det er, vil trives godt i Mukluks av 3-5 mm neopren. Ved all vinterpadling anbefaler vi padlehansker av neopren.

 

Sittebrønnstrekk

Sittebrønnstrekket festes rundt sargen (kanten) på sittebrønnen, og holder vann ute fra kajakkens indre. Trekkene lages i ulike materialer, der lette nylontrekk egner seg godt på varme dager uten for store krumspring i bølger. Tykke neoprentrekk holder kajakken tørr selv i real skvalpesjø.

Det er flere faktorer enn materialet som gjør trekket tett. For det første må det passe på sittebrønnssargen. Blir trekket for stort (sitter løst), kan vann trenge seg inn under trekkanten der sargen er forholdsvis rett (sidene på sittebrønnen). Videre er det viktig at trekket passer akkurat rundt livet på padleren, og at det er konstruert uten hull og lekkasjepunkter. Har trekket sømmer på overflaten, er det veldig viktig at disse er tapet eller sveiset for å unngå at vann presses gjennom sømstikningene. Noen trekk har skulderstropper for å holde seg oppe. Ikke stram disse for mye, da drar du bare trekket av sargen om du må rulle eller jobbe ut til siden med åra.

Ikke padle med stramme neoprentrekk før du er helt sikker på at du klarer å løsne disse og komme deg ut ved velt. Noen av de kraftige neoprentrekkene sitter så godt, at de rett og slett kan lage problemer om du må ut av kajakken

 

Tips:

 Tren på å frigjøre deg fra trekket og kajakken under trygge forhold.

 

Enkle trekk eller trekk med lommer

Vi foretrekker enkle trekk med minst mulig fiksfakserier. Det finnes også avanserte trekk med lommer, avstivere og andre detaljer – om du ønsker slikt. Husk imidlertid at alt som syes fast i trekket gir potensielle lekkasjepunkter.

 

Pakksekker og annet pakkutstyr

Selv om de vanntette skottene på kvalitetskajakker etter hvert har blitt helt tette, anbefaler vi deg å pakke ting som ikke må bli våte i vanntette pakkposer (les mer om dette under pakking i kajakk). Det finnes mange typer vanntette pakksekker på markedet, de fleste benytter seg av rullelukking og er helt tette om de lukkes som anbefalt av produsenten. Til de fleste kajakker er det greiest å pakke i små poser, størrelser som 2,5 og 5 liter er lette å plassere slik at bagasjeplassen brukes optimalt. I tillegg finnes det fasongsydde pakkposer for akterstevn og baug.

Mange padlere har også noe bagasje i pakkposer på akterdekket eller legger aktuelle gjenstander i en liten dekksbag som plasseres like foran sittebrønnen.  Hvis du har med så mye bagasje at akterdekket må tas i bruk, er det viktig å plassere lette ting der og de tunge nede i kajakkens bagasjerom.

 

Dekksbag

En dekksbag festes i strikkene like foran sittebrønnen. I denne legger du en liten vanntett kikkert, evt vanntett kamera (eller kamera i vanntett hus), sjokolade, energibar og annet som er greit å ha raskt tilgjengelig. Det kan være smart å velge dekksbag med klar plastlomme til kart og/eller festeklips for GPS.

 

Sikkerhetsutstyret

Alle padlere som ferdes i kaldt vann og/eller åpne forhold bør ha med et minimum med sikkerhetsutstyr. Dette er årepose, pumpe og ekstra padleåre. I tillegg er det en fordel at minst en i gruppa har med kaste/slepeline. Padler du etter mørkets frembrudd, eller i skodde, er en lanterne med én rød og én grønn LED diode samt en hodelykt sterkt å anbefale. En kort dykkekniv festet i fronten på vesten kan være kjekk å ha om du skulle rote deg inn i tauverk eller om en av padlekompisene skulle få tauverk rundt roret.

Rene kasteliner brukes sjelden under havpadling, men er desto vanligere under elvepadling. For enkelhets skyld kan kastelina også brukes som taueline om det blir påkrevet å hjelpe en havarist eller padler med andre problemer.

 

Tips:

Slepeliner kan komme godt med om en av padlerne blir veldig sliten, utvikler belastningsskader som hindrer padling, eller rett og slett blir syk.

 

Åreposer er en selvskreven del av sikkerhetsutstyret. Det finnes mange typer på markedet; oppblåsbare åreposer, poser som fylles med gass fra en CO2 patron eller poser med fast skum. Vi foretrekker sistnevnte type. Disse skal bare tres inn på et av årebladene, før reima strammes og posen er klar til bruk. En oppblåsbar årepose tar mindre plass når den ikke er i bruk, men er du kald på fingrene eller sliten av lange padleetapper, er det ikke alltid så greit å begynne å fikle med ventiler og munnstykker. Av samme grunn velger vi bort åreposer som fylles med gass av en CO2 patron.

 

Kniver lages i utallige størrelser, typer og utforminger. Skal den betraktes som sikkerhetsredskap i kajakken må den være lett å få tak i, selv om du ligger i vannet. Den bør helst flyte og selvsagt være laget av rustfritt stål med plastskaft. En drenert slir er kjekt, for selv det mest rustfrie knivstålet liker dårlig saltvann. En dykkerkniv, festet i vesten, er konstruert for bruk i våte element, er å anbefale som nødkniv. På langturer er også en multifunksjonskniv av typen Leatherman et godt hjelpemiddel i mange situasjoner.

 

En åreline/strikk er rett og slett en taustump eller en strikk som fester åra til kajakken. Skulle du velte og må ut av kajakken er det dermed ingen fare for at åra blåser eller driver vekk. Det samme gjelder om du legger åra ned for fotografering eller annet gjøremål.

 

Tips:

Lykter er helt nødvendige ved padling i mørket. En kraftig 1-3 watts LED hodelykt gir deg tilstrekkelig lys i de fleste situasjoner, samtidig som du har begge hendene fri.

 

Lanterner brukes dessverre sjelden av kajakkpadlere. En demonstrasjon på en padleleir viste imidlertid at de som hadde LED lanterner/markeringslys var lette å se, mens de andre kajakkene knapt var mulige å skimte i mørket. Vi anbefaler derfor alle som padler i mørket å bruke lys eller lanterner, ikke bare for egen sikkerhet, men også for andre som ferdes på vannet.

 

Kompass

Kart og kompass og kunnskapene om riktig bruk er en selvfølge hos alle som ferdes med kajakk i ukjente farvann (eller om det skulle bli tykk tåke i kjente farvann). Du kan bruke både håndholdte kompass eller kompass av den typen som festes på framdekket på kajakken. Begge har sine fordeler; det håndholdte kan du ta med deg på land når neste dags padlerute skal bestemmes. Bruk av denne kompasstypen krever imidlertid at minst en av hendene må slippe åra, hvilket ikke er så greit i grov sjø. Kompass som festes til dekket på kajakken er på sin side lette å bruke under padling, og gjør det enkelt å stikke ut og følge en gitt kurs om du skal på en lang kryssing.

 

GPS

Stadig flere padlere oppdager fordelen med en GPS. Inne på GPS`en kan du ha kart, innlagte padleruter og padlet distanse, og du kan lese snittfart, farten i øyeblikket og hvor langt det er til leirplass etter den oppgitte ruta. Sender du kartkoordinatene til padlekompiser via en SMS, er det dessuten lett å finne fram til treffpunkter der dere kan møtes. Til kajakkpadling bør du velge en vanntett GPS med skjerm som tydelig kan leses i dagslys. Et detaljert kart og fargeskjerm gjør det morsomt å finne fram.

Vi anbefaler GPS`er som drives av vanlige AA (LR6) batterier. Disse er stort sett tilgjengelige over alt, og finnes både som oppladbare- og tørrbatterier. Med en GPS som f.eks Garmin Legend Color varer batteriene i over 30 timer. Har du med et sett reservebatterier i en vanntett pakning, har du over 60 timer strøm, noe som for de fleste burde holde til 10 dagers padling, om du bruker apparatet med fornuft.

 

Vedlikehold av kajakk

Kajakker og det tilhørende utstyret er kostbare ting. Som med så mye annet turutstyr varer padleutstyret mye lenger om du tar vare på det og gir produktene det nødvendige stell.

 

Kajakken kan du med fordel sette inn med en UV-beskytter med jevne mellomrom, og da særlig om den oppbevares utendørs i sollys. Den har også godt av en vask nå og da. Padler du i flere innlandsvassdrag på samme tur, er det viktig å ta hensyn til smittsomme sykdommer som kan føres fra vassdrag til vassdrag med kajakk (krepsepest og gyrodactylus). Da bør du desinfisere kajakken og utstyret mellom hvert vassdrag.

Kontakt en veterinær for råd om desinfisering av kajakk og utstyr om du ferdes i forskjellige innlandsvassdrag. Du kan også vaske alt utstyret med sterk salmiakkoppløsning.

 

Tips:

La alt utstyret tørke skikkelig mellom hver dyr, slik at du ikke «dyrker» smittekilder i gjenblivende fuktighet.

 

Årene krever lite stell. Har du et delbart system, bør holkene få en liten dusj med silikonolje med jevne mellomrom. I tillegg bør du se etter små skader i bladene, og utbedre disse med en gang (mer om enkle reparasjoner i kapittelet om kajakktyper). Er det slått sår i skaftet kan du regne med at det brekker på neste tur. Bytt derfor åre, eller sikre deg i det minste med reserveåre.

 

Fotpedaler/ror og styresystem. Alle wirer og skruer/muttere som brukes i kajakker bør være av syrefast type. Sjekk at wirene er hele. Begynner de å flise seg opp bør de byttes med en gang. De ryker nemlig alltid på et ubeleilig tidspunkt. Kontroller at skruer/muttere som holder pedalsleidene og festene for rorwirer er godt tilskrudd. Sjekk også at selve pedalene er hele og faste FØR du padler i vei. Av og til kan det være lurt å smøre eller spraye wirer og wiregjennomføringer med silikonolje eller annet «glidemiddel».

 

Sittebrønn og sete. Sjekk om sittebrønnssargen sitter skikkelig fast i skroget. Kontroller også eventuelle bolter i setet, og sjekk at reimene i ryggstøttene er hele og riktig justert. Det samme gjelder alle strammemekanismer og spenner.

 

Vanntette skott/pakkerom. De vanntette lukene lukkes/tettes enten av et glassfiber- eller plastlokk som presses ned og holdes på plass av reimer, eller et gummilokk som presses ned over en tilpasset sarg (kant). Avhengig av hva slags festeanordning din kajakk har, bør du sjekke at strammereimene og spennene er hele, og at selve lokkene er festet til kajakken med tynne snorer. Med jevne mellomrom bør du sjekke at de vanntette skottene er hele og at det ikke har utviklet seg sprekker eller annen skade som kan føre til lekkasje.

 

Bekledning, padlevest og sittebrønnstrekk. Skyll alltid plaggene, vesten og trekket etter bruk i saltvann. Sørg dessuten for at alt utstyr tørkes grundig med en gang etter at turen er avsluttet. Sjekk at sømmer, spenner, glidelåser og liknende er hele. Har du kjøpt en kostbar supervest eller annet kostbart utstyr, er det viktig å være klar over at det meste kan fikses. Kontakt forhandler eller importør om du har problemer.

Har vesten eller tørrdrakten metallglidelåser er det viktig at disse smøres med fett eller silikon med jevne mellomrom.

Copyright: Øystein Køhn/Harald Rishovd

Les mer om kajakk utstyr HER

Share →