LAGERTØMMING! Gjør et kajakk kupp, 30-50% RABATT Les Mer

Boka «KAJAKK» av Øystein Køhn/Harald Rishovd:

 

Kapittel 2) Kajakktyper; egenskaper og bruksområder

idyllisk kajakkpadling

Utvalget av kajakker er i dag større en noensinne. Ridende på en popularitetsbølge flommer markedet over av produsenter som lager havkajakker, turkajakker, racerkajakker og mange andre typer av vekslende kvalitet og utforming. Det er derfor ganske vanskelig å velge riktig kajakk. Det første du må bestemme er bruksområdet, deretter hvor mange kroner du har til rådighet og så til sist hva slags materiale kajakken skal være laget av. I dette kapittelet gir vi deg noen tips om riktig valg og en innføring i hva du bør vite om de forskjellige typer og materialer.

 

De forskjellige kajakktypene

Mye er skjedd siden vi «oppdaget» eskimoenes selskinnskajakker. Det finnes i dag en rekke forskjellige typer og modeller på markedet, og for en nybegynner eller ukyndig padler kan det være svært vanskelig å finne ut hva som er best. Enkelte kajakker er så spesialiserte at en normal turpadler får liten glede av dem, mens andre er så stabile og forutsigbare at de byr på liten utfordring for gode padlere. Det er derfor viktig å sette seg grundig inn i hva slags kajakk du ønsker – før valget faller. Snakk gjerne med erfarne padlere som kjenner ditt bruksområde.

 

Enkelt forklart kan vi dele inn kajakkene i disse gruppene:

* Rekreasjonskajakker

* Havkajakker

* Skjærgårds- og turkajakker

* Racer- og mosjonskajakker

* Jakt- og fiskekajakker

* Sit-on-tops

* Surfskis

* Tomannskajakker (i samme inndeling som for enmannskajakker).

 

Innredning og utstyr:

I følgende beskrivelse av de forskjellige kajakktyper er det et par begreper som du stadig vil støte på. Det er sittebrønn, ror-/styresystem, fotpedaler, senkekjøl, vanntette skott og lasteluker. For at du ikke skal undre deg over hva vi mener med disse, kommer det er forklaring:

 

Sittebrønn: Dette er åpningen i kajakken du setter deg ned i. I sittebrønnen finner du kajakkens sete, eventuell ryggstøtte og fotpedaler/styreanordning for roret. Setet er vanligvis enten formet i plast (PE), støpt i glassfiber eller et komposittstøp av karbon/kevlar. En del trenings- og racerkajakker har sete med ramme av tre og sitteplate av finér.

Fasongen på sittebrønnen varierer en del mellom de ulike kajakktypene. En typisk havkajakk for bruk i åpen sjø har gjerne en relativt liten og ”nøkkelhullformet” sittebrønn. Under dekket er det ”lepper” som padleren kan spenne lårene fast mot for å ikke falle ut ved eskimorulle eller ved surfing på store bølger. Kystkajakker og mosjons/treningskajakker har på sin side stor sittebrønn som både er lettere å komme inn og ut av, og som tillater at knærne trekkes noe opp i sittebrønnen for å gi riktigere teknikk og bedre utnyttelse av kraften fra hofte, lår og legger. Sistnevnte sittestilling kan også være mer komfortabel for padlere med ryggproblemer.

 

Ryggstøtte: På havkajakker er det gjerne festet en ryggstøtte i setets sider. Denne gjør det mer komfortabelt å sitte lenge i kajakken. Hvis den er for stram kan ryggstøtten til en viss grad hindre riktig kajakkteknikk. Den justeres med strammereimer på baksiden, eller med jekkespenner som på en snøbrettbinding.

 

Senkekjøl: En senkekjøl er en styrefinne som kan senkes og heves av padleren. Den er montert i bakkant av kajakken. Når kjølen er nede vil kajakken være mye mer retningsstabil enn når den er trukket opp i kajakkskroget. Er den riktig plassert på kajakken, vil man enkelt kunne motvirke avdrift, selv i ganske hard sidevind eller ved kryssing av åpne partier der vinden/bølgene kommer på skrått bakfra. Det er viktig å prøve seg fram med hensyn til senkekjølen, for mengden kjøl nede i vannet gir ulike egenskaper. Her virker også tyngdefordelingen i kajakken inn på egenskapene (se under pakking av kajakk).

Obs! En del senkekjølkonstruksjoner er sårbare hvis sand og småstein presses opp i den slissen som kjølen ligger i. Vær nøye med å legge ut fra stranda med akterenden først og ha nok vann under skroget til at det flyter når du setter deg ned i kajakken. Skulle senkekjølen kile seg fast, bør du få en turkamerat til å prøve å løsne den med et multiverktøy, eller rett og slett gå på land for å fikse dette. Ikke prøv å løse problemet ved å bruke makt på justeringsmekanismen for senkekjølen; da risikerer du bare at det hele kiler seg fast eller at wiren løsner.

Det finnes flere mekanismer for justering av senkekjølen. Det vanligste er at en sleide/wire ved siden av sittebrønnsåpningen skyves bakover for å senke kjølen. For å heve den skyves sleiden/wiren framover igjen. Andre løsninger er at en snor hever og senker kjølen. Når dette skrives er det også en engelsk utstyrsprodusent som utvikler et hydraulisk system som visstnok skal fungere meget godt og være veldig driftssikkert.

 

Rorsystem: Mange havkajakker har ror som kan trekkes opp når det ikke er behov for det, eller når kajakken skal fraktes. Dette roret henger helt bak på kajakken, og vil vippe opp om man uforvarende kommer inn i grunne farvann (sleperor). På havkajakker er roret like viktig for å holde kajakken på rett kurs som for selve manøvreringen.

På skjærgårdskajakker og raske mosjons- og treningskajakker er gjerne roret festet under akterstevnen. Dette gir raskere styrerespons, men roret er ubeskyttet ved grunnkjøring og kan lett skades. Det gir noe bedre styreeffekt under surfing på korte og bratte bølger der kajakkens akterstevn faktisk kan løftes klar av vannet.

 

Fotstøtter/rorpedaler: Alle kajakker skal ha en anordning som padleren kan sparke fra mot med føttene, eventuelt holde føttene mot når du padler rolig. Det vanligste på havkajakker er å ha en sleide på hver side inne i sittebrønnen der fotstøttene/rorpedalene er festet. Disse kan justeres i trinn etter hvor lange bein padleren har. Noen havkajakker kan også bestilles med det vanntette skottet framfor sittebrønnen så nær padleren at det kan brukes som sparkebrett (spesialbestilles etter padlerens beinlengde).

På kajakker med senkekjøl brukes fotpedalene kun som støtte for føttene for å få bedre kontroll på kajakken og samtidig effektivisere selve fremdriftstaket. På kajakker med ror, er det fotpedalen som brukes til å styre roret. Enten ved å skyve pedalen fra seg på den siden man vil svinge mot, eller ved å trykke med tærne mot en rorhendel, eller vinkle selve pedalen på samme side som man vil svinge mot.

På skjærgårds- og treningskajakker er det vanlig med et solid sparkebrett og en rorpinne som går i en slisse i sparkebrettet. Racerpadlere fester ofte en fotstropp eller fotbøyle på sparkebrettet. Dette brukes for å trekke hofta fram på padlesiden slik at det blir lettere å bruke muskulaturen i hofter, lår og legger i framdriftstaket.

 

Vanntette skott: Dette er innstøpte vegger som deler kajakken inn i flere helt vanntette rom. Slike rom gir plass for bagasje og er i tillegg en sikkerhetsfaktor. Luftfylte rom hindrer kajakken å synke om et av de andre fylles med vann. Hvis du eksempelvis velter og må ut av kajakken, vil sittebrønnen delvis fylles med vann, mens skottene foran og bak holder resten av kajakken flytende.

 

Lasteluker: Luker som gir tilgang til de vanntette rommene på kajakken. De tettes mot vanninngang med vanntette lokk. Det vanligste er formstøpte glassfiberlokk med gummilist/pakning eller gummilokk som sitter trangt over en sarg rundt åpningen.

Vær nøye med å sikre lokkene til selve kajakken med tynne tau. En luke som forsvinner gir i beste fall våt bagasje og i verste fall en kajakk som synker.

 

Dekksliner og strikk: Alle havkajakker, noen tur- og kystkajakker og enkelte rekreasjonskajakker har dekksliner og strikk. Disse brukes til å feste ting du ikke har plass til eller ikke vil ha under dekk. Eks: Årepose, pumpe, drikkeflaske, kartmappe, dekksbaug, GPS, kompass, delbar ekstraåre og annet utstyr.

 

 

Kjekt å vite

Noen kajakker er utstyrt med masse ekstrautstyr, mens andre må du selv «bygge opp» til det nivå du ønsker. Dette bør du avtale/klargjøre med forhandleren før du kjøper kajakk.

 

De forskjellige kajakktypene:

Noen kajakker har begrenset bruksområde på grunn av konstruksjon og utstyr, mens andre kan brukes til mange typer padling under varierende forhold. Eksempelvis bør den som er på jakt etter en allrounder for turpadling velge en hav- eller turkajakk, mens den som skal ha et rent «treningsapparat» for stille farvann heller bør satse på en turracer, eventuelt en rask havracer, surfskis eller en fullblods ICF racerkajakk, om man vil ta læreperioden som trengs for å mestre slike farkoster.

Vi skal se litt nærmere på hva som skjuler seg bak begrepene og hvilke egenskaper de forskjellige kajakktypene har:

 

Rekreasjonskajakker

Dagger Blackwater rekreasjonskajakk

Rekreasjonskajakker er konstruert for lett padling under tildels skjermede forhold. De er stabile, lettpadlet og greie å beherske for selv helt uerfarne brukere. Noen rekreasjonskajakker er nærmest som en «havkajakk light” med liten sittebrønn for eskimorulle og bagasjerom med vanntette lasteluker. Andre har ekstra store sittebrønner for enklest mulig inn- og utstigning, mens et tredje alternativ er sit-on-tops (se eget avsnitt). Det finnes til og med varianter som er åpne i hele sitteområdet. Rekreasjonskajakker leveres med eller uten ror. Noen av de korteste modellene lages ofte med en kjøl integrert i selve skroget. De fleste rekreasjonskajakker er så korte at kjøllinjen er ganske rett og vannlinjen lengst mulig for retningsstabilitetens skyld. Det finnes imidlertid også varianter med typisk havkajakkfasong.

De senere årene har det også dukket opp et morsomt alternativ blant rekreasjons-kajakkene. Den amerikanske produsenten Hobie lager nemlig kajakker som både kan padles med åre eller drives fram via pedaldrevne ”svømmeføtter” (flottører) under skroget. Disse kajakkene er av sit-on-top type, og lages i flere lengder og utførelser, deriblant spesialmodeller for jakt og fiske.

 

Brukes av: Passer best for nybegynnere og/eller for padlere som ikke er opptatt av fart og sjøgående egenskaper, men som vil kose seg uten å måtte bekymre seg for balansen. En grei farkost for padlere uten altfor store ambisjoner og populære valg for padlere med ulike funksjonshandikap.

 

Tur- og kystkajakker

De første moderne havkajakkene ble utviklet i England på begynnelsen av 1970 tallet, etter inspirasjon fra Grønland. På den tiden var norske, danske og svenske turkajakker av en annen type, der det blant annet var vanlig med stor sittebrønn. Disse kunne derfor ikke brukes til eskimorulle. Kajakker av denne typen har mistet noe av sin popularitet de siste 15 årene, men fremdeles lages mange slike modeller av meget god kvalitet. Tur- og kystkajakker er komfortable i bruk, har ror og symmetrisk fasong eller «svenskeform» med størst bredde like bak sittebrønnen.

Dersom du ikke padler under krevende forhold i grov sjø, er en tur- og kystkajakk på mange måter bedre egnet til lett turbruk enn en rendyrket havkajakk. Noen tur- og kystkajakker leveres dessuten med lasteluke og vanntett skott, mens andre er beregnet på at eventuell bagasje skal pakkes i vanntette bager og stues under dekk, bak setet og foran rorpedalene. De fleste tur- og kystkajakker har en forholdsvis rett kjøllinje og lang vannlinje.

 

Brukes av: Alle typer turpadlere som trives best under skjermede forhold, og som ikke har ambisjoner om tøff havpadling eller ønsker å lære eskimorulle.

 

Havkajakker

Tiderace havkajakker tåler juling

Havkajakker er konstruert for å kunne brukes under tøffe forhold der hard vind og grov sjø dominerer. Disse kan igjen deles inn i ulike undergrupper, avhengig av hvor kajakkene er utviklet og hvor konstruktøren har hentet inspirasjon fra. Denne kajakktypen har fått en nærmest eksplosjonsartet popularitet de siste årene. Det skyldes nok i første rekke at de fungerer under mange forskjellige forhold og tåler hardhendt behandling. Havkajakker er også svært sikre for generelt gode padlere som mestrer «rulla» og andre redningsteknikker.

 

Grønlandsinspirerte kajakker er den båttypen som likner mest på eskimoenes opprinnelige farkoster. De er smekre, forholdsvis ustabile, har moderat oppsvingte stevner, ofte knekkspant i tverrsnittet/sideprofilen og padles tradisjonelt med eller uten senkekjøl og uten ror. Fram- og akterdekk er lave for å gi minimalt vindfang fra siden, og stevnene varierer fra nesten helt rette til ganske oppsvingte. Kajakker av denne typen er gjerne bredest like bak sittebrønnen (svenskeform), men også kajakker med størst bredde like foran sittebrønnen (fiskeform) finnes.

Denne kajakktypen innbyr til sportslig padling og har vanligvis tildels ekstremt gode sjøegenskaper. Det smale fordekket gjør det enklere å padle med effektiv framdriftsteknikk, og et buet undervannskrog og sideprofil gjør kajakken lett å svinge med ulike styretak. Liten sittebrønnsåpning gjør det greit for padleren å utføre eskimorulle. Slike kajakker har gjerne vanntett lasteluke og skott foran og bak. Noen har også såkalt dagluke; en liten luke for sjokolade, ekstra drikke og pakking av mindre gjenstander.

 

En havkajakk av britisk type likner på grønlandskajakken. Den har enten «svenskeform» eller «fiskeform» og ganske markert oppsvingte stevner. Sjøegenskapene er svært gode og kajakker av denne type fungerer godt under ekstreme forhold. Mange av de britiske havkajakkene er opprinnelig konstruert for bruk kun med senkekjøl og uten ror. De fleste produsentene velger imidlertid i dag å utstyre kajakkene med ror hvis kunden ønsker det. De fleste slike kajakker er svært manøvrerbare og egner seg meget godt til lek i grov sjø (rockhopping). Liten sittebrønnsåpning gjør det lett å utføre eskimorulle. Som oftest har de to vanntette luker og skott. Noen har også såkalt dagluke; en liten dagluke like bak sittebrønnen der det er plass til mindre gjenstander.

 

Havkajakker av amerikansk stillehavstype har gjerne utpreget «fiskeform» med størst bredde like foran sittebrønnen. Disse kajakkene leveres nesten alltid med ror, trives godt under forhold med store bølger (dønninger) og gir ofte en svært tørr gange i urolig sjø. Roret styres med føttene, og er like mye beregnet på å hjelpe padleren til å holde kursen under vanskelige vind- og strømforhold som til å svinge kajakken. De leveres enten med liten sittebrønn for maksimal kontakt med kajakken og gode rulleegenskaper, eller med større sittebrønn for høyere komfort og lettere inn/utstigning (men også disse kan rulles). Noen havkajakker av amerikansk stillehavstype har relativt rette stevner, men de fleste har godt løftet baug og rett akterstevn.

 

Brukes av: Havkajakker brukes av padlere som trives under krevende forhold. Korte kajakker med spring og kraftig oppsvingte stevner er morsomme for lekne padlere som snor seg fram blant holmer og skjær. Lange kajakker med rett vannlinje er som oftest raskere, og passer godt for padlere som liker å tilbakelegge lange distanser.

 

Kajakker til jakt og fiske

Det finnes kajakker som er konstruert og spesielt utstyrt for jakt- og fiskeformål. De er ofte ganske brede og kortere enn vanlige turkajakker. På den måten blir de svært stabile, men ikke spesielt raske (hvilket heller ikke er hensikten). Sittebrønnen er forholdsvis stor, slik at det er lett å komme inn og ut av kajakken. Mange modeller er kamuflasjefarget og utstyrt med holdere og festeanordninger for jakt- og fiskeutstyr.

 

Fiske: Mange padlere fisker fra den kajakken de allerede har, og de fleste hav-, tur- og kystkajakker passer godt til dette. Er du en lidenskapelig fluefisker som vil tråkle deg fram til det stedet fisken står, er en bred og stabil rekreasjonskajakk eller en spesialkonstruert fiskekajakk det beste valget. Mange foretrekker mørkere farger på kajakken, og monterer gjerne stangholder og annet ekstrautstyr på dekket. I en del fiskemiljøer er spesialkonstruerte sit-on-tops populære valg. Disse er korte, brede og ekstremt stabile, og har gjerne stangholder(e), fiskekum, holdere for drikkeflasker, åreholder og annet som gjør selve fisket så enkelt som mulig. Under slike forhold er de pedaldrevne amerikanske Hobie kajakkene også et spennende valg, da man med føttene lett kan holde kajakken i dorgefart eller på rett kurs oppstrøms mens man bruker hendene til fiskingen.

 

Jakt: Skal du jakte sjøfugl blant holmer og skjær, er en stabil havkajakk et godt valg. Det er en fordel med ror, da du lettere kan kontrollere kajakken mens den driver med styrefart. Det kan være en stor fordel å montere en holdemekanisme for åra, slik at den ikke er i veien når du skyter. Noen jegere rigger seg til med årepose og fester åra under strikkene bak sittebrønnen for ekstra stabilitet under jakta. Jakter du under mer skjermede forhold, eller i elver og på mindre innsjøer, er ofte en bred og stabil rekreasjonskajakk eller en spesialkonstruert jaktfarkost å foretrekke. De fleste jegere velger både kajakk, vest og åre i farger som går i ett med bredden der man padler.

Obs: Mange jegere og fiskere foretrekker årer uten vridning da disse er lettere å legge fra seg uten at årebladet, som blir liggende mot vannflata, skjærer ned i vannet. Et annet aktuelt årealternativ er de smale grønlandsårene.

 

Tips:

En bred rekreasjonskajakk passer godt til jakt og fiske, hvis du ikke vil kjøpe en ren spesialfarkost.

 

Treningskajakker

ICF Racerkajakker: (ICF = International Canoe Federation) Det finnes etter hvert et stort utvalg forskjellige treningskajakker på markedet. De mest ekstreme av disse er laget etter det internasjonale padleforbundet ICF`s regelverk, og er veldig smale (40 cm) og 520 cm lange. En ICF racer er meget krevende å padle og aktive utøvere bruker gjerne flere sesonger på å bli helt trygge ombord.  Fasongen har en svakt krummet kjøllinje og maksimalt vannlinjelengde for å gi høy fart rett fram. Svingbarhet betyr lite, men skrogene reagerer allikevel kjapt på carvingteknikk. Racerkajakker brukes både til banepadling (200 m, 500 m, 1000 m) og på lange distanser som 10000 m og i langdistanseløp (maraton).

 

Turracere (Gudenåklassen): I norske langdistanseløp nyter de såkalte turracerne eller Gudenåkajakkene stor popularitet. Disse er mer stabile enn de raskeste racerne og tåler samtidig noe mer sjø. Kajakkene har fått navn etter det tradisjonsrike «Tour de Gudenå» i Danmark, et av de mest populære langdistanseløpene i Nord-Europa. Her er også kravene at kajakkene skal være inntill 520 cm lange, og dessuten ikke smalere enn 50 cm på skrogets bredeste punkt. Vekten må ikke være under 8 kg. Fasongen er med andre ord omtrent som på ICF racerne, bare noe bredere.

 

Havracere: Den siste tiden har det blitt utviklet en del ekstremt raske havracere. Disse brukes i lange løp i tildels grov sjø, og har etter hvert mange brukere i land som Sverige, Spania, Frankrike, Portugal, Sør-Afrika, Australia, New Zealand og USA. En havracer minner om en tradisjonell havkajakk, men er som oftest en del lengre og mye smalere. Typiske mål er opp mot 650 cm lengde og kun 42-50 cm bredde. Fasongen er gjerne en mellomting mellom en ICF racer og en havkajakk; baugen er noe oppsvingt for tørr og myk gange i motsjø, mens akterskipet er rett. Under varmere strøk brukes ofte surfskis i de lange havracene. (Se Surfskis).

 

Multisportkajakker: I en del multisportkonkurranser som f.eks «New Zealand på tvers» er kajakkpadling en av konkurranseformene. I mange av disse konkurransene er det mer eller mindre fritt fram med hensyn til lengde og bredde på kajakken, bare sjøegenskapene og konstruksjonen tåler de forholdene konkurransen byr på. De har ofte samme mål som havracerne, men konstrueres gjerne uten oppsvinget baug og har ofte lengre vannlinje, men dette varierer.

 

Brukes av: Rene racerkajakker brukes kun av dyktige konkurransepadlere med lang erfaring og godt utviklet balanseevne. Gudenåracere brukes både til trening og turløp, eller til overnattingsturer av gode padlere med liten oppakning. Havracere passer til konkurransepadling og trening under krevende forhold, gjerne med litt bølger. Det samme gjelder multisportkajakker.

 

Sit-on-tops

En Sit-on-top er, som navnet hentyder, en kajakk der du sitter i en grop på dekket, ikke nede i en sittebrønn med føttene under dekk. De finnes i mange typer og lengder, alt fra rene turkajakker til korte og brede utgaver for padling ut til steder hvor du kan snorkle eller fiske. Sit-on-tops har foreløpig hatt sin største utbredelse i varmere klima. Her hjemme passer allikevel slike kajakker godt sommertid, og det finnes etter hvert så mye god vanntett og varm padlebekledning, at man godt kan padle surfski eller en annen sit-on-top vinterstid uten å fryse. De finnes som rene rekreasjonsfarkoster og som spesialkajakker for jakt, fiske, fotografering og andre aktiviteter.

 

Brukes av: Sit-on-tops brukes på samme måte som tradisjonelle kajakker med samme lengde, bredde og type. 

 

Surfski

Surfskis er spesialiserte sit-on-tops for bruk i store dønninger ute på havet, eller i brytende bølger nær land. De raskeste surfskiene (K1) er ofte opp mot 650 cm lange, kun 40-44 cm brede og er rendyrkede racingkajakker for lange løp under åpne forhold. Skrogfasongen er laget for å effektivt kunne surfe på store havdønninger. I det prestisjefylte Molokai World Surfski Championship på Hawaii viste GPS sendere i kajakkene at vinneren, sørafrikaneren Oscar Chalupski, hadde flere surfer der han holdt rundt 36 km/t i mer enn et minutt av gangen!

Surfskis for livreddere er også forholdsvis raske og har en baugfasong som gir god gjennomslagskraft i brytende bølger mot stranden. Bak padlerens sittegrop er det gjerne et flatt område der personer kan trekke seg innpå og holde seg fast mens de slepes inn til land.

Surfskis for surfing er korte (200-300 cm) og har styrefinner som på et tradisjonelt surfebrett. De kan brukes til å benytte bølgekraften og fasongen til morsomme surfer inn mot stranda. Padleren har ofte utstyrt brettet med lårstropper som muliggjør eskimorulle.

 

Brukes av: Alle slags surfskis er spesialiserte og brukes lite i tursammenheng. Konkurransesurfskis er kun for svært dyktige padlere, mens de andre to typene egner seg for brytende bølger på stranda.

 

Tomannskajakker – K2

Det finnes K2 (tomannskajakker) for alle behov; hav og langtur, mosjonsløp, sprintkonkurranser, ekstrem havracing, surfskis, rekreasjonskajakker, kystkajakker osv. De fleste padlere velger imidlertid enmannskajakker fordi de er lettere å håndtere og ikke krever en medpadler.

I en del tilfeller kan imidlertid en tomannkajakk være bedre egnet enn en enmanns. Dette gjelder f. eks om padlerne i turfølget er av veldig ulik fysisk form, om padlere med ulike fysiske handikap padler med funksjonsfriske, eller om man ganske enkelt trives veldig godt i lag. Tomannskajakker er også glimrende familiefarkoster for voksne par eller foreldre/barn. I en slik kajakk er det også lettere å lære opp en nervøs og ukyndig nybegynner enn i hver sin enmanns. Med en dyktig padler bakerst får nybegynneren fort følelse av å mestre båten, samtidig som den trente padleren kontrollerer både styring og stabilitet.

En tomanns turkajakk er lang og som regel ganske stabil, mens en K2 konkurransekajakk er meget ustø og vanskelig å håndtere for «amatører».

Lange tur- og havtoere har også en annen fordel; det har nesten alltid et stort lasterom med stor åpning mellom de to sittebrønnene. Dette er perfekt for større gjenstander som kokeutstyr med flere bluss, store telt og liknende. Vi har hatt alt fra lavvuovner og vedsekker til feltsenger i lasterommet på store havtoere, noe som lett gir turkomforten en ny dimensjon.

 

Brukes av: Tomannskajakker kan brukes av alle som liker å padle med andre i samme båt, enten i tur- og rekreasjonsformål eller konkurranse.

 

Bruksområder

Før du endelig bestemmer kajakkens bruksområde og definerer ditt kajakkbehov, bør du stille følgende spørsmål:

* Hvor skal kajakken brukes?

* Er den tilpasset din kroppsvekt og bygning?

* Hvilket ferdighetsnivå er kajakken beregnet på?

* Hvor stor total lasteevne bør den ha?

* Hva slags turer skal du padle?

* Skal kajakken kun være en leke/rekreasjonsbåt på hytta?

* Skal du hovedsakelig på padleturer uten særlig oppakning?

* Skal du på helgeturer med bagasje eller langturer med mange dagers varighet?

* Har kajakken tilstrekkelig lasteplass til din påtenkte oppakning?

* Trenger du vanntette bagasjerom?

* Hvordan bør kajakken være utrustet?

 

Det kan være mange grunner for at du går til anskaffelse av kajakk. Noen modeller er påtenkt rene treningsformål, mens andre er beregnet for røff padling i høye bølger eller til ekspedisjoner. Selvsagt finnes det allroundere som kan brukes under de fleste forhold, men vi må heller ikke glemme at mange typer er ganske spesialiserte.

Dersom jakt, fiske eller fotografering er hensikten med padlingen, finnes det spesielt stabile modeller for akkurat dette formål.

Den som driver med sjøfugljakt bør velge en stabil havkajakk, mens en kort, bred og stabil kajakk er bedre på innsjøer og trange farvann.

Hvis du bare skal bruke kajakken som treningsredskap for turløp eller annen form for konkurranse bør du vurdere en racer, treningsracer eller havracer.

Du kan få svært ubehagelige overraskelser om du begir deg ut på havet i en spinkel treningskajakk og møter stor sjø med tunge bølger. Nybegynnere bør også være oppmerksom på at stabiliteten kan variere veldig fra en modell til en annen.

 

Faktaramme:

Betegnelser:

K1 = enmannskajakk (uansett type)

K2= tomannskajakk (uansett type)

 

Hvor skal kajakken brukes

Selv om du har definert bruksområdet til for eksempel havpadling eller ren rekreasjon, bør du stykke opp denne definisjonen og stille deg selv noen nye spørsmål:

* Skal du kun bruke kajakken til trenings- og rekreasjonsformål under rolige forhold?

* Skal du hovedsakelig padle innaskjærs og under rolige forhold?

* Skal du padle under åpne og til dels tøffe forhold?

* Skal du padle på mindre innsjøer og stilleflytende vassdrag?

* Er det spesielle forhold du må ta hensyn til der du skal padle?

* Bør kajakken ha senkekjøl eller ror?

 

Skrogets utforming

Faktorene som bestemmer kajakkens egenskaper i vannet er skrogets utforming, lengde, byggemateriale, og til en viss grad vekten. Skrogets utforming kan igjen deles opp i kjøllinje, tverrsnitt og profil:

 

Kjøllinje: En kajakk med rett (flat) kjøllinje er mer retningsstabil enn en med buet kjøllinje (kalles spring), om resten av faktorene ellers er like.  På den annen side vil en kajakk med buet kjøllinje (spring) vanligvis være lettere å manøvrere enn en som er helt rett.

 

Tverrsnitt: I grove trekk kan vi skille mellom tre tverrsnitt: V-form, U-form og flatbunnet. V-form har skråstilte sidevegger, men U-form har fasong som bokstaven U hvor bunn og sidevegger buer. Flat bunn har som oftest ganske vertikale sidevegger og flat bunn.

Et utpreget V-formet tverrsnitt gir dårlig begynnerstabilitet men god sluttstabilitet. Rette sidevegger og flat bunn gir på sin side god begynnerstabilitet, men dårlig sluttstabilitet når kajakken lagges hardt over mot siden eller sideveis mot bølger. U-form er vanligst på raske treningsracere og konkurransekajakker og gir meget ustabile farkoster.

En del kajakker har såkalt knekkspant, noe som betyr at sidefasongen har markerte knekkpunkter, med andre ord er det markerte vinkler i tverrsnittet i stedet for en jevn bue.

I dag benyttes knekkspant mest for å gi kajakken preg av gammelt design. Ivrige utøvere av Grønlandsteknikk liker ofte knekkspant.

 

Profil: Kajakkens sideprofil har betydning for hastighet, svingbarhet og om den er lett å dreie i vind. En lang vannlinje (rett skrog) gir høyere hastighet enn et like langt skrog med kortere vannlinje (om bredden er lik). Videre vil en kort og brå baug stampe mer i motsjø enn en lang baug som bøyer gradvis opp (men dette avhenger også noe av tverrsnittet). Når det gjelder svingbarhet, vil et krummet skrog med kortere vannlinje svinge raskere enn et med lang vannlinje og rett kjøllinje. En høyt krummet baug er mer påvirket av sidevind og vil raskere dreie opp i vinden enn en lav og rett baug.

 

Tips:

Vurder kajakkens form og profiler opp mot det bruksområde den er påtenkt. Prøv gjerne flere typer, og forsøk om du mestrer dem, før du bestemmer deg for å handle.

 

Fasong: Kajakker deles inn i ”svenskeform”, ”fiskeform” eller «symmetrisk form». Svenskeform betyr at kajakkens bredeste punkt er like bak sittebrønnen. Fiskefasong betyr på sin side at kajakkens bredeste fasong er like foran sittebrønnen, mens et symmetrisk skrog er bredest på midten og lik i fram- og akterskip.

I og med at svenskeform har størst bredde bak sittebrønnen, blir kajakken relativt smal i forskipet. Dette gir i de fleste tilfeller en raskere kajakk. Dessuten blir det lettere for padleren å utføre korrekt fremdriftsteknikk. Det er vanlig på alle typer racer- og treningskajakker, men også på en del grønlandsinspirerte havkajakker, mange turkajakker og noen rekreasjonsmodeller. Denne formen gir gode surfeegenskaper om resten av skrogfasongen er riktig.

Fiskeform er ikke like effektivt med tanke på fart og lettpadlethet, sammenliknet med en kajakk med svenskeform, men den har til gjengjeld ofte bedre egenskaper i grov sjø, og da særlig i store dønninger rett i mot. Denne fasongen er vanligst på en del havkajakker av britisk type og på lengre havkajakker fra den amerikanske stillehavskysten.

Symmetriske skrog finnes både blant havkajakker og rekreasjonskajakker.

 

Hvilket ferdighetsnivå

En typisk rekreasjons- eller nybegynnerkajakk er forholdsvis bred og flatbunnet. Den er ikke rask eller spesielt sjødyktig, men føles stabil og trygg for selv helt uerfarne padlere. Helt motsatt er raske kajakker som er beregnet på dyktige padlere. De har ofte avrundet (U) eller V-formet bunnprofil som gjør at de føles mer ustabile, men til gjengjeld er de raskere og ofte langt mer sjødyktige.

En kajakk som er konstruert og designet for grov sjø og hard vind tåler mye mer enn en lett turkajakk som er konstruert for skjermede forhold uten særlige bølger.

Her må du være ærlig overfor deg selv. Velger du feil kajakktype og legger ut på krevende turer, kan dette redusere padlegleden eller i verste fall få ganske katastrofale følger.

Før du bestemmer deg for kajakk bør du derfor prøvepadle forskjellige typer, slik at du ikke blir overrasket og skuffet når du for første gang prøver din nyinnkjøpte farkost.

Førstegangsinntrykket er viktig. Føler du deg veldig usikker, kan dette sitte i kroppen ganske lenge. Det kan da ta lang tid før du er fortrolig med kajakken og hvordan den oppfører seg i vannet.

På den andre siden er det viktig å tenke litt fram i tid. En kajakk som du mestrer 100 % med en gang kan raskt bli kjedelig å padle, og nesten stoppe deg i utviklingen av padleferdigheter. På den annen side kan den være perfekt for en atletisk nybegynner med ambisjoner om å padle mye.

Dersom du mestrer eskimorulle eller har planer om å lære deg det, må du også huske at det er ikke alle kajakker det er mulig å gjennomføre rulla i. Snakk med erfarne padlere og la dem gi råd ut fra det nivå du ligger på – eller som du ønsker å komme opp på. Vær realistisk her, vi treffer stadig på padlere som har overvurdert egne kunnskaper eller blitt anbefalt feil kajakk av forhandleren. Det verste tilfellet var en turpadler som selv etter flere års padling ikke våget seg ut i små bølger med havkajakken fordi den var så ustø.

 

Tips:

I padleklubber finnes det som regel mange forskjellige kajakktyper. Her kan du prøve forskjellige og få verdifull veiledning om du er i tvil om hva du skal velge.

 

Kajakkens laste- og bæreevne

Det er viktig å avpasse kajakkens bære/lasteevne opp mot egen kroppsvekt og påtenkt bagasje. Dersom du eksempelvis veier 100 kg og vil på langtur med 20 – 30 kg bagasje ekstra, er en kajakk med 100 kg maks. lastekapasitet for liten. På samme måte er en kajakk med 180 kg lastekapasitet for voldsom og voluminøs om du veier 60 kg og stort sett padler korte turer uten oppakning.

Vær ærlig og fornuftig når du vurderer vekt/volum. Om du bommer grovt, vil du kanskje ende opp med en farkost som slett ikke fungerer. Blir kajakken liggende for høyt eller for lavt i vannet, går dette ut over både stabilitet, manøvreringsevne og sikkerhet. Du får rett og slett ikke utnyttet de egenskapene konstruktøren ga skroget da han tegnet kajakken.

Om du er i tvil, bør du teste kajakken på vannet med den vekt (padler + oppakning) du vanligvis vil padle med. Da vil du fort merke om kajakken er lastet for mye eller for lite.

 

Materialer

De første kajakkene som eskimoene brukte, ble laget av et enkelt rammeverk av tre som var kledd med selskinn. Dette var også modellen for de første kajakker i vår tid, selv om selskinnet tidlig ble erstattet av bomullskanvas eller annen lerretsduk. I dag bygges fremdeles kajakker av spanteverk og duk, men moderne kunststoffer dominerer stort.

Da glassfiberen gjorde sitt inntog på 1960 tallet, ble det mye lettere å bygge gode kajakker i ønsket form, lengde, bredde og vekt. Samtidig ble de mye sterkere enn de skjøre spantefarkostene.

Ved siden av glassfiber, lages de fleste kajakker i dag av ulike former for polyetylenplast (PE), som er et meget sterkt materiale som tåler ekstreme påkjenninger. De blir gjerne litt tyngre enn tilsvarende glassfiberfarkoster og noen mener at materialet er litt «dødt» i vannet. På den annen side er PE noe rimeligere enn glassfiber.

Det finnes også kajakker av kevlar og karbonfiber. Dette er tildels ekstremt lette og kostbare båter, som regel bygget for konkurranseformål eller for virkelige feinschmeckere. Det vanligste er et såkalt komposittstøp, noe som betyr at produsenten kombinerer f. eks kevlar- og karbonfiber på en måte hvor begge disse materialenes egenskaper blir utnyttet maksimalt. De letteste racerkajakkene til maratonpadling er 5, 20 meter lange og veier kun 7-8 kg.

 

Spant og duk

Det finnes fortsatt en del entusiaster som bygger kajakker på den tradisjonelle måten med spant som er trukket med duk. Det gir lekre og lette, men ømfintlige farkoster som må behandles med omtanke. På flere populære folkehøyskoler med friluftslinje blir det bygget slike kajakker, og det er et prisverdig tiltak.

Spanteskjelettet lages av treverk eller sages ut etter en mal i vannfast finér. Når kjølen er strukket og spantene montert på «bedding» og avstivet, trekkes skroget med duk av bomull eller annet materiale. Dette er forholdsvis vanskelig og krever stor nøyaktighet for å unngå rynker i duken. Den må også behandles med maling eller olje for at den ikke skal mugne eller råtne.

For at en slik kajakk ikke skal bli ødelagt krever den fortløpende vedlikehold. På den annen side er det lett å reparere skader i duken. I de fleste tilfeller kan små hull og rifter midlertidig tapes mens du er på tur. Ved en senere anledning bør du lime en lapp på begge sider av hullet. Skader på spant eller annet treverk er vanskelig å reparere, så det lønner seg å behandle en slik kajakk med stor forsiktighet.

Det finnes tegninger med spanteriss av kajakker, men de er ikke alltid like lette å oppdrive. En pioner på området var siv. ing. H. E. Hoell, som allerede i 1928 tegnet modellen «Sommer». Senere tegnet han en rekke gode turkajakker som fortsatt bygges av entusiaster. Hans sønn Tore Hoell fra Tistedal har holdt liv i familietradisjonen etter at H. E. Hoell gikk bort.

 

Fakta spantekajakker:

Fordeler:        Kan bygges selv

                        Lav vekt ved fornuftig bruk av materialer

Lett å reparere

Personlig design

Ulemper:        Selvbygg kan gi skjeve konstruksjoner med dårlige egenskaper i vannet

Ømfintlig skrog som er lett å skade/ødelegge

                        Krever mye vedlikehold

 

Woodstrip

Woodstrip har tatt over mye av tradisjonen etter duk og spant, selv om det er en meget tidkrevende byggeprosess som krever både godt håndlag og tilgang på verktøy og byggeplass. I utgangspunktet kan woodstripping minne mye om bygging i spant og duk, men duken er erstattet av tynne lister som limes eller stiftes på spantene. Det er vanskelig å bygge en pen woodstripkajakk, men når den først er ferdig, har du en vannets Rolls Royce.

Etter at skroget er bygget opp gjenstår mange timer med pussing. Det er også ganske komplisert å legge på dekket og lage sittebrønnen, slik at den blir pen og samtidig funksjonell.

Til slutt skal hele skroget dekkes med gjennomsiktig glassfiberarmert polyester, slik at det blir helt tett. Mange legger også et lag blank lakk ytterst for at skroget skal få en flott finish. Verken glassfiber eller lakk blir synlig, bare den flotte trestrukturen. På den måten unngås også fuktighet på selve treverket, som får atskillig lengre levetid.

Innredningen med sete og styreanordning er plundrete og vanskelig, men ikke noe uoverkommelig arbeid for en netthendt person. En del ror- og styreanordninger av den typen som brukes i moderne kajakker kan også kjøpes løst. Eksempler er Sea-Dog og Kajaksport. Litt avhengig av hvor tynne lister du bruker og hvor flink du er til å pusse, kan en woodstripkajakk bli ganske lett.

 

Fakta woodstripkajakker:

Fordeler:        Kan bygges selv

                        Lav vekt ved fornuftig bruk av materialer

                        Solid konstruksjon

Personlig design

Ulemper:        Selvbygg kan gi skjeve skrog med dårlige egenskaper i vannet

                        Vanskelig å bygge selv

                        Vanskelig å oppdrive gode materialer

 

Finér

For trebåtentusiaster som liker å bygge selv, finnes det en del ferdige kajakkbyggesett i handelen. Disse består av ferdige profiler av tverrsnittet med skrog av løse finérplater. Når kjølen er strukket og spantene montert på «beddingen» og stivet av, festes finérplatene med lim og kramper i de utvendige skjøtene. Deretter legges det et lag glassfiber på innsiden før krampene fjernes. Til slutt legges glassfiber utvendig, før det hele pusses som en tilsvarende woodstripkajakk. I forhold til et ekte woodstripskrog, er det å lage en finérkajakk et relativt lett prosjekt. Regn allikevel med at det går med 100 – 150 timer til byggingen.

Det lages også ferdige kajakker i mahognifinér. Den danske kajakkbyggeren Struer er spesialist på dette. De lager flere ICF-racere og et par virkelig lekre turmodeller hvor skroget består av mahognyfiner som limes lagvis under høyt trykk. Resultatet er lette, stive og utrolig lekre kajakker som er ekstremt holdbare. Sjekk bare hvor mange gamle mahognyracere (30 – 40 år er ikke uvanlig) som ligger i båthusene til norske padleklubber.

 

Fakta finérkajakker

Fordeler

            Ferdige byggesett er lette å bygge

            Lav vekt

            Relativt god slitestyrke

 

Ulemper

            Kan være vanskelig å lage tett sittebrønnsesing

            Vanskelig å lage tette lasterom/luker

            Krever kjærlig stell med jevne mellomrom

 

Glassfiber (glassfiberarmert polyester):

Glassfiberlaminat er fortsatt det vanligste materialet i tur- og havkajakker. Det er forholdsvis rimelig, enkelt å håndtere og forholdsvis lett i vekt. Samtidig er glassfiberkajakker greie å reparere.

Materialet er tilnærmet vedlikeholdsfritt, men vi anbefaler vask etter bruk i saltvann, og kanskje en polering i ny og ne. Da ser kajakken i det minste penere ut. Skal den lagres utendørs bør du bruke poleringskrem med UV-beskytter.

Selv om de fleste glassfiberkajakker er veldig stive, er det enkelte produsenter som velger å avstive skroget ytterligere ved å legge inn f.eks Airex eller annet skummateriale i ribber eller matter på utsatte steder, eller et lag honeycomb mellom lagene av glassfiber (sandwichkonstruksjon).

Ulempen er at glassfiberlaminat kan sprekke, få hull eller brekke ved harde sammenstøt eller uvettig belastning. Skrogene må derfor behandles med en viss omtanke. Her skiller det veldig på kvaliteten hos den som produserer. Seriøse ekspedisjonskajakker tåler hardhendte landinger på steinete underlag, mens dårlige produkter er lite slitesterke og sprø i laminatet.

I de fleste tilfeller er selve støpet beskyttet av en vanntett og meget hard coating som forhindrer vann å trenge inn mellom glassfibrene. Det er viktig at coatingen er hel, slik at ikke laminatet utsettes for frostsprengning i den kalde årstid. Da vil det «råtne» og bli ødelagt. Dype sår og hakk som går inn i laminatet må derfor utbedres så fort som mulig.

En annen svakhet med glassfiberlaminat er at det er lett å «skave av» det ytre laget når kajakken skrubber over stein eller rurbevokste skjær.

Små skader kan tettes med epoxy eller polyester, mens litt større skader bør utbedres med duk og epoxy, evt. polyester.

Dersom du skal utbedre store skader som hull, sprekker eller brudd, er det viktig å lære seg litt om hvordan dette gjøres. Både selve arbeidet og ikke minst temperaturen er meget viktig for det endelige resultat. Vi anbefaler derfor å søke kyndig hjelp i slike tilfeller. Er skadene store, har gjerne importøren av kajakken kontakt med et båtbyggeri eller en person som kan reparere for deg.

I en periode var det meget populært å støpe egne kanoer i glassfiberarmert polyester. For den som kjenner litt til materialet er det ikke så vanskelig. Å støpe egne kajakker er imidlertid mer komplisert, og vi advarer mot hjemmestøp, både fordi arbeidet er vanskelig og fordi det er få gode former i omløp.

 

Fakta glassfiberkajakker:

Fordeler:        Stort utvalg i typer og modeller

                        Vanligvis lav vekt om materialet brukes riktig

                        Solid materiale

                        Lett å reparere små og middels store skader

                        Meget stort utvalg i typer og modeller

Kan bygges selv av kyndige personer

Ulemper:        Utsatt for skade og brekkasje ved ufornuftig bruk

                        Laminatet er utsatt for frostsprengning

 

PE (Polyetylen)

Polyetylen er et meget solid og slagfast plastmateriale som de siste årene har blitt mer og mer brukt i kajakker, ettersom produksjonsmetodene har gjort det mulig å fremstille båter med gode egenskaper. For få år tilbake var dette materialet så mykt at det egnet seg dårlig i lange kajakker, men i dag blir skrogene nesten like stive som glassfiberlaminat. Skrogene rotasjonsstøpes i stort tempo, slik at det er mulig å framstille mange båter på kort tid. Dette, sammen med forholdsvis rimelige råvarer, gir PE-kajakkene en svært akseptabel pris.

Kajakker av PE tåler store påkjenninger i form av sammenstøt, avskrapninger, nedpressing og belastning. Du kan behandle båtene hardt uten at det går ut over skrogets kvalitet. Selv om stadig skrubbing over skarpe skjær, mot bunn eller dårlig behandling ved transport gir avskraping, spiller dette liten rolle før det oppstår dype sår. Materialet er ikke hydroskopisk og vil derfor ikke trekke vann. Riper og dype sår i materialet kan repareres med epoxy, eller på samme måte som vi reparerer sålen på en moderne ski.

Noen padlere synes PE-materialet er dødt og virker litt tungt og tykt. Det er for så vidt riktig, men vurdert opp mot fordelene er en PE-kajakk et godt valg for turpadlere som ikke er så nøye med hvor og hvordan de padler. Slike kajakker blir ofte benyttet til utleie eller fellesbruk fordi de tåler mye og er tilnærmet vedlikeholdsfrie. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre produksjonsmetodene og utnyttelse av råvarene, så vi venter oss mye på denne fronten i årene som kommer.

 

Fakta PE-kajakker

Fordeler:        Meget solide

                        Ikke fare for frostsprengning i skroget

                        Lett å reparere småskader

                        Vedlikeholdsfritt materiale

                        Stort utvalg i typer og modeller

Ulemper:        Litt høy vekt på ferdige kajakker

                        Materialet virker «dødt» i vannet

                        Vanskelig å reparere store skader

 

Komposittmaterialer

I kostbare kajakker benyttes en del lette og svært sterke materialer som karbonfiber, kevlar og diolen. Disse er svært kostbare og dessuten vanskelige å arbeide med. Slike kajakker vil derfor ofte få meget høy utsalgspris. Som regel bygges laminatet opp på samme måte som med glassfiberarmert polyester, men det benyttes epoxy i stedet for polyester eller vinylester. På grunn av høy viskositet (sig i materialet) er det vanskelig å arbeide med, og vi advarer mot hjemmestøp. Vakuumbagteknikk er påkrevet for å få et godt resultat.

Kevlar, som er en utrolig sterk og seig aramidfiber, kombineres ofte med den stivere karbonfiberen til en komposittmatte som gir meget sterke, stive, lette og seige skrog. Ekstra tynne skrog blir ofte avstivet med sandwichkonstruksjoner der f.eks kunstfiber- eller aluminiumshoneycomb legges mellom to lag kompositt. For å kunne gi et eksempel på hvor lett det er mulig å bygge en konkurransekajakk i karbon, studerte vi en gang en 4,2 kg tung slalåmkajakk (400 cm lang, 60 cm bred) hos den tyske kajakkbyggeren Prijon. 520 cm lange racerkajakker kan på sin side bygges ned mot 6 kg, komplett med ror og sete.

Kajakker som er bygget av karbon har vanligvis meget tynne skrogvegger og må behandles deretter. Som regel dreier det seg om rene konkurransefarkoster eller spesialkajakker. Kevlar og Diolen brukes på sin side like mye for å øke styrken som for å lage skroget lettere.

Komposittskrog skal behandles og repareres på samme måte som glassfiberlaminater. Det er fare for frostsprengning om det kommer vann i selve laminatet i den kalde årstid. Kevlar er dessuten lite UV-bestandig og bør ikke lagres i sola (mørkner). Husk å skylle kajakken etter bruk i saltvann, og poler skroget med UV-beskyttende polerkrem med jevne mellomrom.

 

Fakta om komposittmaterialer

Fordeler:        Meget lette og sterke kajakker

Gir stive og effektive skrog

                        Forholdsvis lett å reparere småskader

Ulemper:        Meget kostbare materialer

                        Må behandles med forsiktighet

                        Utsatt for frostsprengning

                        Lite utvalg

 

Litt om helseskade ved støping og reparasjon av glassfiber/komposittmaterialer

Selv om det i utgangspunktet virker lett å reparere mindre skader på skrog av glassfiberarmert polyester eller komposittmaterialer/epoxy, må du være forsiktig, for du arbeider med materialer som kan være helsefarlige.

Før reparasjonen utføres må det gamle laminatet pusses ned, og pussestøvet må ikke innåndes, da det kan skade lunger og luftveier. Bruk derfor maske under hele prosessen og beskytt huden. Når du er ferdig bør du vaske deg først i kaldt vann. Varmt vann åpner porene i huden slik at de ørsmå slipepartiklene «kommer inn» og forårsaker kløe eller allergiske reaksjoner. Skyll derfor først eksponerte kroppsdeler i rikelig med kaldt vann, før du vasker deg på vanlig måte.

Gasser fra herdende polyester og epoxy er helsefarlige. Beskytt derfor munn og nese under arbeid og sørg for god utlufting.

Mange reagerer allergisk på epoksy og polyester. Av den grunn skal du alltid bruke (engangs)hansker under arbeid.

Herderen som tilsettes epoxy eller polyester er meget etsende og må ikke komme i kontakt med bar hud. Sprut kan skade øynene eller i verste fall gjøre deg helt eller delvis blind. Bruk derfor alltid vernebriller når du arbeider med slike materialer.

Dette høres kanskje dramatisk ut, men er ment som en advarsel til ukyndige «selvstøpere» og reparatører. Dersom du utviser forsiktighet, følger sikkerhetsreglene og sørger for god utlufting, er du som regel sikker på at ingen skade oppstår.

Copyright: Øystein Køhn/Harald Rishovd

Share →