LAGERTØMMING! Gjør et kajakk kupp, 30-50% RABATT Les Mer

Boka «KAJAKK» av Øystein Køhn/Harald Rishovd:

 

Kapittel 8) Planlegging, navigering og turgjennomføring

kajakk med kart og kompass

Noe av det mest spennende ved padling er å oppdage og utforske ukjente steder og finne nye padleruter. Mange steder kjenner du sikkert godt fra før, mens andre er helt nye. Det er kanskje det siste alternativet som er mest spennende. For mange padlere ligger mye av turgleden i å planlegge på kartet, skape forventning og så se fram til å gjennomføre turen. Andre gleder seg like mye over overraskelsene som kan ligge rundt hver odde. Uansett hva du setter mest pris på, er både planlegging og gjennomføring av tur like viktig, om resultatet skal bli topp.

 

Planlegging av padleturer

Tur- og mosjonspadling er både en naturopplevelse, rekreasjon, mosjon og et avbrekk i hverdagens trivialiteter. Det er derfor viktig å skille mellom turpadling og ren trening. Hvis padlingen alltid blir treningsbetont og styrt av pulsmåler og klokke, forsvinner mye av den ro og sjarm som skal prege denne flotte utendørsaktiviteten. Selv om du er svært treningsbevisst, bør du derfor også ta deg tid til stille turer hvor opplevelsen er det viktigste.

En av de store fordelene med padling er at du kan velge makker, padle alene eller dra ut sammen med en gruppe. På småturer er du ikke avhengig av noe spesielt opplegg og kan derfor dra ut på kort varsel. Lange turer må selvsagt planlegges nøye, og akkurat i denne planleggingsfasen skapes det ofte forventning og spenning om hva som skal skje. Derfor er også dette en viktig del av turen. Vi skal se litt nærmere på de muligheter du har som padler:

 

Planleggingen

I planleggingsfasen bør du innledningsvis gjøre dette:

1) Bestemme deg for et område/en rute som skal padles og hvor lang turen skal være.

2) Bestemme tidsrom og hvor lenge du skal være ute.

3) Finne evt. medpadlere som er enige i opplegget.

4) Skaffe kart over området og tegne inn ruta med overnattingsplasser proviantering ol.

5) Skaffe tilgjengelig litteratur eller annen opplysning om området som skal padles.

6) Klargjøre økonomi og alle kostnader i forbindelse med turen, slik at ingen blir overrasket og må trekke seg fordi de ikke har råd.

 

Punkt 5 synes kanskje litt overdrevet, men det er viktig å skaffe grunnleggende kunnskap og viten om det området man skal ferdes gjennom. Kultur, historie, spesiell natur, severdigheter, fiskemuligheter, badeplasser, leirplasser, drikkevann, butikker og mye annet er kjekt å vite om før du legger ut. Med slik viten blir det også morsommere å gjennomføre turen og besøke noen av de stedene du på forhånd har lest om.

 

Når ruta er endelig bestemt bør du lage en turskisse hvor dagsetapper og leirplasser/overnattinger er tegnet inn. Det er ikke alltid nødvendig å ligge i telt, for langs kysten og i mange av våre flotte vassdrag er det mange muligheter for rimelig losji.

Det er viktig å bestemme noenlunde hvor langt det skal padles hver dag. Denne avgjørelsen må tas ut fra den svakeste padlers nivå, slik at ingen blir utslitt og får turen ødelagt. Det er lettere for gode padlere å somle eller gjøre noen avstikkere enn for en utrent padler å måtte slite som en galeislave hele turen.

Når turen nærmer seg må utstyret sjekkes og klargjøres. Det du mangler bør anskaffes i god tid før avreise og prøves grundig, slik at du er sikker på at det fungerer. Her har mange uerfarne turfolk dummet seg ut og kjøpt nytt utstyr rett før avreise, med den senere erfaring at det slett ikke fungerte som forventet.

Sett opp en utstyrsliste, slik at ikke alle drar på det samme fellesutstyret som telt, kokeutstyr, førstehjelpsutstyr, reparasjonsutstyr mm. En detaljert liste er også kjekt å forholde seg til for nybegynnere og uerfarne kajakkturister.

Kajakken(e) må selvsagt være overhalt og i orden. Sjekk alle detaljer og vær spesielt nøye med ror og styreanordning. Kontroller samtidig at åra er hel og anskaff en delt ekstraåre om du ikke har det fra før. Denne fester du på kajakkens bakdekk.

 

Tips

Før en tur starter bør alle deltakerne komme sammen og gå gjennom opplegget og klargjøre turens hovedhensikt. Er dette en ren padletur, badetur, er fiske viktig, skal kulturminnes besøkes, osv? Hvis alle enige på forhånd, er det liten sjanse for uenighet underveis.

 

I god tid før avreise bør kajakkene prøvepakkes, slik at du er sikker på å få med all bagasjen. (Les mer om dette i kapittel 7: Turutstyr). Hvis noe må fjernes eller erstattes med mindre og lettere utstyr, har du fortsatt tid til å ordne dette.

Proviant er viktig, og på sjøen må du heller ikke glemme ferskvann. Sett opp en detaljert liste over hva du skal spise og drikke og fordel dette på alle deltakere. Om mulig bør du etterproviantere underveis. I så tilfelle bør du kontakte vedkommende forretning og forsikre deg om at de har varene, og aller helst legge inn en bestilling. Evt. kan det legges ut et depot underveis, slik at du slipper å dra på alt fra utgangspunktet.

Dersom du skal på langtur som strekker seg over mange dager, er det en fordel å sjekke om du kan bryte av turen underveis, om det skulle bli nødvendig, eller fordi du rett og slett ikke rekker fram til bestemmelsesstedet i tide.

Trening er viktig, slik at du er i form til å gjennomføre den påtenkte turen og ikke pådrar deg belastningsskader etter kort tids padling. (Les mer om dette i kapittel 6, trening og forberedelse). Gjennom jevnlig trening på vannet, gjerne sammen med turkameratene, blir dere fort en sammensveiset gjeng som vet hva de andre tåler og står for rent padlemessig.

Rett før avreise bør alle deltakerne komme sammen og gå gjennom opplegget, slik at alt er klarlagt på forhånd. Da blir også gjennomføringen bedre, for dårlig planlegging fører fort til gnisninger og misnøye underveis. Gjennom slike samvær, gjerne avholdt på vannet, blir gjengen dessuten bedre sammensveiset.

Husk mottoet: Tur etter evne! Hvis du alltid følger dette, vil alle få en fin tur.

 

Padle alene eller i gruppe?

Som kajakkpadler har du mange muligheter, enten du er en ensom ulv som liker å være alene og padle i stillhet eller en supersosial type som trives best i lag med andre:

Padle alene:

Å padle alene setter krav til både padler, utstyr og planlegging. Du må være oppmerksom på at vind, strøm og andre værforhold kan forsinke deg når tidsskjemaet legges opp. Det bør ikke være for stramt, slik at du har tid til å nyte turen. I tillegg er det viktig å planlegge turen på en slik måte at den er mulig å gjennomføre uten vanvittige anstrengelser eller farlige utfordringer.

Gruppeturer i kajakk:

Kajakkpadling er sosialt!

Padling sammen med venner er en svært sosial form for friluftsliv. Dere bestemmer selv tempoet, distansen og turens varighet. Underveis er det mulig å stoppe, kombinere med andre aktiviteter, land- eller vannbaserte, og ha det moro sammen med andre padlere. Du kan dessuten prate med medpadler eller andre turdeltakere og på den måten bli godt kjent mens du padler. Selv om dere er mange kajakker sammen, forhindrer det ikke soloutflukter til «hemmelige» steder. Husk bare å gi beskjed til resten av gruppen hvor lenge du er borte og omtrent hvor du skal.

 

Tips

Når leiren er slått er det duket for mye gøy på vannet. Du kan arrangere uhøytidelige padlekonkurranser, kameratredning, entring fra vannet, slalåmpadling med eller uten innlagte hindre eller legge opp til orienteringsløp med poster.

 

Kart, kompass og GPS

Som turpadler er det viktig å kunne lese kartet og bruke et kompass, selv om mange etter hvert sverger til GPS (Global Positioning System).Vi synes imidlertid at en kombinasjon er det beste, batteriene i GPS`en kan jo gå tomme.

Kart: Å lese kart er både lærerikt og nødvendig ved planleggingen av padleturer langs kysten eller i innlandet. De fleste land har i dag meget gode kart, og til turpadling trenger du ikke annen målestokk enn 1:50 000. Grovplanlegging kan skje på kart med målestokk 1:100 000 eller 1:250 000. Disse har imidlertid ikke nok detaljer for selve gjennomføringen.

Kystpadlere bruker gjerne sjøkart, men siden vi vanligvis holder oss nær land, er vanlige gradteigskart som oftest gode nok. Fordi kajakken kun stikker noen cm under vannflata, trenger vi heller ikke all informasjonen om dybdeforhold ol som finnes på sjøkart. På den annen side er det mye annen informasjon på slike kart som kan være nyttig, så hva du velger får bli et vurderingsspørsmål.

Lær deg å lese kartet og forstå karttegnene. Legg opp tenkt rute og tegn den gjerne inn på kartet, slik at den er lettere å følge når du er ute. Spesielt viktig er dette på steder med vanskelig navigasjon.

Tips

Papirkart blir lett våte og ødelagt på padletur. Lag kopier i A-4 format og laminer disse i plast. Med en vannfast tusjpenn kan du gjøre turnotater på kartet. Fest det plastbelagte kartet på dekk eller i en kartmappe foran sittebrønnen.

 

Kompass: Du bør alltid ha med et godt kompass på padletur. Ukjente steder, kryssinger, plutselig tåke og dårlig sikt kan vanskeliggjøre navigeringen. Mange havkajakker er utstyrt med kompass på dekket, og det er fint. Om det mangler kan du ettermontere det selv. Alternativet er løst kompass, men det kan du lettere miste. Det bør derfor festes til kajakken eller bæres i snor rundt halsen. Men husk at det kan være en utfordring å peile kursen med et håndhold kompass ute i grov sjø. Et kompass som er montert på dekket til kajakken er derfor å foretrekke.

Lær deg å bruke kompasset og husk misvisningen, hvis du må navigere nøyaktig. Det er vanskelig å vurdere avstanden over åpne havstrekninger og padle rett fram ved lange kryssinger. Da er kompasset godt å ha, slik at du ikke kommer på villstrå eller padler lenger enn nødvendig.

 

Tips:

Det er ikke plass til «lærebok i kart og kompass» i denne boka, så vi anbefaler å kjøpe en egen bok som omhandler dette temaet, hvis du ikke føler deg fortrolig og sikker på forhånd.

 

Tips:

 Med hver GPS følger som regel utførlig bruksanvisning og ”kurs” på CD ROM. Sett deg inn i denne før du legger ut på tur.

 

GPS: GPS ble egentlig utviklet for militært personell, men har i dag også stor utbredelse blant sivile brukere. En moderne GPS har ofte gode kart innlagt, innebygd elektronisk kompass og en rekke fasiliteter du har mer eller mindre bruk for ute i naturen. Padlere kan ha nytte av å vite hvor langt de har padlet, tilbakelagt distanse, gjennomsnittshastighet og annen informasjon som krydrer turen. Dersom apparatet brukes med fornuft og ikke blir en slags «tur-Nintendo» er det et meget godt hjelpemiddel du kan stole på.

De elektroniske kartene har blitt meget gode og nøyaktige, samtidig som du kan legge opp ruter, avmerke steder du vil finne tilbake til og lese annen viktig informasjon. Ulempen er at apparatene er relativt strømkrevende. Husk derfor ekstra batterier!

Dersom du skal kjøpe GPS bør du velge apparat fra en kjent leverandør. Den må være vanntett og tåle en trøkk. Sjekk også at den lar seg oppdatere med nye kartversjoner eller annen informasjon om du ønsker en modell med kart.

 

Kjekt å vite:

Misvisning er forholdet mellom geografisk og magnetisk nordpol. Kompasspila (nord) vil alltid peke mot magnetisk nordpol, og dette kompenserer du ved å justere misvisningen på kompasset.

 

Lese værtegn

Du er kanskje en av dem som ler av gamle værtegn. Våre foreldre og besteforeldre kunne i hvert fall mange – og trodde på dem. Hvor pålitelige de egentlig var kan vi kanskje diskutere, men ofte ga de i det minste en pekepinn på hva som var i vente.

Som turpadler bør du lære deg å «lese været». Det er både spennende og en utfordring du kan triumfere med når det stemmer. Selv om mange av våre forfedres værtegn ofte bygde på tvilsomme elementer, er det enkelte vi fortsatt bør ta alvorlig. Her er noen mer eller mindre pålitelige værtegn:

* Plutselig temperaturfall/stigning kan ofte gi radikal værendring

* Fall eller stigning i lufttrykket varsler gjerne værendring

* Skytype og endring i skyformasjoner kan varsle vær- og vindendring

* Mørke striper på vannflata varsler ofte vindøkning

* Sterkt farget solnedgang kan varsle om radikal værendring. («Aften rød gir morgen blød»).

* Tykk kveldståke om fjelltoppene kan gi skodde neste dag. («Aften hette gir morgen tette»).

* Lys ring rundt månen gir ofte kulde og nedbør i form av snø.

* Lysglimt fra under horisonten (St. Elms ild) varsler at det er tordenvær på gang.

Det er sikkert mange som vil blåse av dette og mumle om gammel overtro, men det viser seg ofte at den som har lært å «lese været» ofte har rett. Ut fra skyformasjoner og skytype kan en dyktig værprofet fortelle mye. Selv har vi ofte fått innvendinger mot spådommer med det spøkefulle utsagnet om at det eneste troverdige værtegnet er dette: «Hvis skaren bærer en fullvoksen mann til St. Hans, blir det sein vår.»

 

Flo og fjære

Flo og fjære er vanligvis ikke noe stort problem for padlere i sørnorske farvann, mens det i Nord-Norge og mange andre steder i verden kan skape virkelig store utfordringer.

Flo og fjære bestemmes av månefasene. Siden tidevannet påvirkes av månen, som går i elliptisk bane rundt jorda, vil også flo og fjære variere fra dag til dag.

Vi må imidlertid huske på at det alltid oppstår strømmer ved flo og fjære. Selv om disse ikke er så sterke på våre kanter, kan de enkelte steder nordpå være verd å ta med i beregningen når turen planlegges, spesielt om du må krysse på tvers av tidevannsretningen. Glem heller ikke at forskjeller på flo og fjære kan vanskeliggjøre ombord- og ilandstigning fra kajakk i ekstreme tilfeller.

Dersom du planlegger padleturer til fjerne kyststrøk av f.eks Alaska, må du skaffe deg en tidevannstabell for det aktuelle området. Vi har selv padlet i områder hvor tidevannsforskjellen har vært ca 10 meter, og da kommer vannet fossende som en bølge når det flør. Det er heller ikke noe morsomt å sitte fast i gjørma i timevis ved lavvann.

 

Bølger og strømforhold

Som kajakkpadler må du alltid være forberedt på å padle i bølger. Litt avhengig av kajakktype og ferdigheter kan du mestre ufattelig store bølger, surfe og ha det moro i opprørt vann. På den annen side må du samtidig utvise stor respekt for naturkreftene og ikke legge ut under forhold du kanskje ikke mestrer. Å surfe på bølger er morsomt – og det går fort. Å padle motsatt vei under samme forhold er slitsomt – og det går langsomt. På lange turer bør du alltid legge inn en «vindfaktor», slik at tidsforbruket også kalkulerer med motvind i perioder.

Store bølger er som oftest ganske «tørre» å padle, mens korte, krappe bølger gjerne gir en våt opplevelse. Husk spruttrekk under slike forhold, slik at kajakken ikke fylles med vann.

På stille innsjøer og sakteflytende elver med god vannføring er strøm sjelden noe problem for padlere. I sjøen kan det imidlertid forholde seg litt annerledes. Noen steder er det permanent strøm; noen steder svak strøm, og andre steder er den meget sterk og farlig. Et eksempel på sistnevnte er Saltstraumen i Nordland, som er så sterk at den er meget farlig å begi seg ut. Slike steder skal padlere alltid ligge unna.

Dersom strømmen går mot padleretningen kan det bli slitsomt å padle. Man bør da heller velge en alternativ rute, selv om den er lenger. Strøm, ofte i kombinasjon med vind, kan skape svært urolig sjø som kan være vond å hanskes med. Under slike forhold er det viktig å holde styrefart på kajakken, slik at ikke vær og vann blir den styrende faktor.

Bakstrøm kan være en god hjelper, men også en farlig fiende. Når vann fra bølger eller strøm presses inn i smale passasjer kan de få fryktelig fart og bli tvunget i mange retninger. Å surfe gjennom slike sund kan være veldig morsomt, men padleren må være uhyre påpasselig, slik at ikke vannet får makt over kajakken. Slike forhold bør alltid vurderes før de padles.

 

Tips:

I mange områder er solgangsbrisen så sjenerende at den skaper vansker for padlere i rom sjø. Det kan derfor være en fordel å tilbakelegge vanskelige distanser før sola vender.

 

Odder, nes og øyer

Når du padler over store åpne flater eller på brede elver, vil du ofte møte odder og nes som stikker ut i vannet. I sterk strøm eller vind vil disse danne bakevjer, mens de på stille vann i verste fall gir deg en omvei. Det lønner seg derfor å planlegge tidlig hvordan denne hindringen best kan forseres, slik at du ikke padler unødig langt.

Stikk tidlig ut en kurs, gjerne ytterst på odden, og hold retningen strakt mot den. Da padler du korteste veg. Bruk gjerne kompasset for å unngå avvik.

Hvis du får en stor kryssing over åpent vann, bør du velge en annen framgangsmåte: Sett et øyemerke langt inne på odden, og padle rett mot dette. Når du nærmer deg, flytter du merket utover og stikker en ny kurs. Dette gjentar du til du endelig sikter på oddens ytterste punkt. På den måten skjærer du «sektorer» av den store kryssingen, og samtidig holder du deg langs land. (Se tegning).

Hvis du har sidevind, må du beregne avdriften, ellers vil du padle i en stor bue i stedet for rett fram. Dette er imidlertid vanskelig å oppdage mens du padler, så det lønner seg å ha et fast siktepunkt inne på land. Her er roret til stor hjelp.

Ut for lange, flate odder er det som regel grunt vann. Pass derfor på å padle så langt fra land at du ikke setter deg fast. Dessuten vil du fort merke at grunnene «suger», slik at du mister fart. Blir det skikkelig grunt bør du vippe opp roret, slik at dette ikke skades.

Om odden er en forlenget «steinrøys», vil den nesten alltid fortsette under vann. Av samme årsak som nevnt over, bør du holde deg et stykke fra land.

Spisse odder som stikker ut i elva forlenges nesten alltid med en terskel under vannflata. Den kan være vond å se fra vannet, men odden bør være et sikkert tegn på terrengets beskaffenhet.

I likhet med odder og nes kan også øyer gi deg ly når værgudene raser. Ofte er det viktig å snike seg inn mellom øyer og skjær, søke ly bak utstikkende odder og holde seg langs land i stedet for å ta den strake, korte kursen rett fram. Både vind og strømforhold kan gjøre det nødvendig å søke ly der naturen selv gir muligheter til dette.

Ta dette med i planleggingen og tegn gjerne inn slike «nødruter» på kartet før du legger ut på tur.

 

Tips

Når du padler på store åpne flater, er det lett å vingle og krysse litt fram og tilbake. Du kan bruke stevnen som fastmerke og sikte mot det punktet du har satt på land. Husk å beregne avdrift på grunn av vind, bølger eller strøm.

Vind

Når du padler på sjøen må du alltid ta hensyn til de rådende forhold. Om vinden plutselig friskner mye til eller snur, kan det ofte være lurt med litt landligge og kanskje utsette framdriften til været har endret seg. Det samme gjelder tåke, hard nedbør og forhold som gjør sikten dårlig. Husk at padleturen skal være til glede, ikke bare slitsom.

Å padle i moderat med- eller motvind er bare gøy, og med litt trening mestrer du fort varierende vindforhold. Vær imidlertid på vakt når det blåser opp. Plutselige kastevinder kan i verste fall rett og slett hive deg rundt, selv om dette sjelden skjer.

Om forholdne endrer seg mens du er i rom sjø, kan det ofte være bedre å krysse seg inn i smult farvann enn å padle korteste vei.

Sidevind er vanskelig å takle. Mange velger å krysse litt for å unngå å få vinden rett inn fra siden. Ved kryssinger bør du derfor alltid planlegge kursen og beregne vindretningen, slik at du ikke får noen slitsomme overraskelser underveis. Husk å beregne avdriften, som øker med vindstyrken.

Båttrafikk

Alle som har padlet mye langs kysten har sikkert opplevd at motorisert båttrafikk kan være en plage på varme sommerdager. Unngå derfor sterkt trafikkerte strekninger og legg turen på steder hvor ikke slike fartøyer kommer til. Selv om du har retten på din side, skal du ikke provosere andre båtførere. Husk at i en konfrontasjon med en større båt er sannsynligvis padleren den svake part. Respekter derfor vikeplikt for motoriserte fartøyer og opptre fornuftig uten å pukke på din egen rett bestandig.

En kajakk kan være vanskelig å se fra en stor båt, så i rom sjø kan det lønne seg å utstyre den med en vimpel eller annet synlig merke.

Når du padler i mørke skal kajakken ha lys som andre båter. Hvis ikke kan du risikere å bli rent i senk, kanskje uten at den andre båtføreren merker det. Lanterner kan du kjøpe ferdig i en spesialforretning eller lage selv. En LED-lykt er et godt alternativ.

 

Tips:

Hold deg langt unna store skip og hurtiggående båter, selv om det kan være fristende å surfe på hekkbølgen. Hvis du er uheldig og velter eller blir trukket inn mot skroget, kan det oppstå svært farlige situasjoner.

 

Radio og annen kommunikasjon


I «Fjellvettreglene» lærer vi å lytte til radio og respektere værmeldingen. Dette er like viktig for turpadlere. Været er nemlig svært avgjørende for gjennomføringen av en tur. Garvede ekspedisjonspadlere med stor teknisk ferdighet takler de fleste forhold, mens mer tilfeldige tur- og mosjonspadlere lett får turen ødelagt av dårlig vær. Plutselige værendringer kan dessuten føre til truende eller direkte farlige situasjoner for den som ikke er forberedt på det. Lytt derfor til værmeldingen og respekter den. Ta gjerne med en liten radio på tur, men pakk den vanntett. De aller fleste steder i Sør-Norge er det mulig å få inn ”Båtradioen” på FM-nettet. Her sendes ut oppdaterte værmeldinger hver tredje time.

Med dagens kommunikasjonsmuligheter kan padlere «sikre seg» med kontakt via mobiltelefon eller VHF-radio. Det finnes flere muligheter, men alle er ikke alltid like sikre. Vi må også huske at elektronisk utstyr kan bli ødelagt av fuktighet, gå tomme for strøm eller rett og slett gå til bunns ved et velt. Løfte om å gi tilbakemelding via telefon eller radio har utløst mange unødvendige redningsaksjoner, så vær varsom med hva du lover.

 

Faktaramme:

Du skal aldri misbruke radioen når du er ute på tur. Spar på batteriene og bruk den kun til nødvendige samtaler. Det er heller ikke særlig smart å blokkere VHF-nettet med tullprat. Personlige samtaler kan du gjøre når du er hjemme, eller med en mobiltelefon.

 

En mobiltelefon kan du pakke i en vanntett pakksekk, sammen med fotoutstyret i en Pelicase eller i en vanntett mobiltelefonpose. Vær imidlertid klar over at dekningsnettet er svært variabelt når du kommer utenfor allfarvei. Sjekk derfor forholdene for mobiltelefon før du legger i vei, så vet du hvor du kan bruke den og ikke. Det kan være tungt for de som sitter hjemme og venter på beskjed, hvis du ikke ringer. De vet kanskje ikke at du er utenfor dekningsområdet.

Satellittbaserte mobiltelefoner kan brukes nesten over alt i verden, men de er kostbare i anskaffelse og bruker mye batterier.

 

Tips

Du bør forenkle mobilbruken mest mulig på tur. Hvis du tullprater mye, leker deg med å laste ned e-post, ta bilder og lage videosnutter ender du fort opp med flate batterier.

 

Walkietalkie har kort rekkevidde og plages ofte av støy. Det er derfor et dårlig alternativ som sikringskommunikasjon og anbefales ikke brukt på kajakkturer.

Sikringsradio på VHF-nettet har lang rekkevidde, og som regel vil noen ligge på kanalen og snappe opp dine meldinger. Slik radio er imidlertid konsesjonsbelagt og forholdsvis dyr i anskaffelse, men et godt hjelpemiddel med visse begrensninger.

Jaktradio (VHF) er i dag tilgjengelig for alle, men rekkevidden er mer begrenset enn vanlig sikringsradio, spesielt i kupert terreng.

 

Batterier

Ha alltid med ekstra batterier til elektronisk utstyr. Det finnes i dag små, hendige solcelleladere som kan brukes på både mobiltelefoner og annet utstyr. VHF radioer har vanligvis batteripakker for både tørr- og oppladbare batterier, så her kan du gardere deg mot å gå tom. Det finnes også små hendige ladere for mobiltelefon. Disse drives vanligvis av et batteri og er tilstrekkelige til én lading av en normal mobiltelefon.

 

Tips:

Det finnes flere gode værstasjoner på internett. F. eks gir den norske www.met.no gode og detaljerte værmeldinger noen dager fram i tid. 

Norske fjorder byr på fantastiske padleopplevelser

Copyright: Øystein Køhn/Harald Rishovd

Share →