LAGERTØMMING! Gjør et kajakk kupp, 30-50% RABATT Les Mer

Boka «KAJAKK» av Øystein Køhn/Harald Rishovd:

 

Kapittel 4) Sikkerhet i kajakk

Dette er ikke ment som et skremmeskudd mot nervøse padlere eller nybegynnere, men som råd og rettledning om hvordan du skal opptre for å unngå farlige situasjoner og når uhellet inntreffer. Kajakker er ustabile farkoster som kan velte ved uhell, uforstandig bruk eller manglende padleferdigheter. Den padleren som er klar over dette og avpasser tur etter egen kompetanse og de stedlige forhold vil sjelden eller aldri bli utsatt for noen alvorlige uhell.

Vi må imidlertid huske at sykdom eller andre forhold som påvirker padlingen kan inntreffe – og være forberedt på dette. En padlers første bud bør derfor først og fremst være å tenke sikkerhet og å lære å bruke sikkerhetsutstyret riktig. I tillegg er det en stor fordel å kunne nødvendig førstehjelp.

 

Et velt eller annet uhell i kajakk er nesten alltid resultatet av uvørenhet, liten forståelse for båtens egenskaper eller rett og slett manglende respekt for vannet som element.

Mange velt på flatt vann skjer ved om bord og ilandstigning, så her må det utvises forsiktighet. Andre skjer i store bølger av vind eller fra store båter.

Dersom dette blir en ledetråd gjennom padlingen, vil det sjelden inntreffe alvorlige uhell.

Selvsagt kan sykdom og andre eksterne elementer være en medvirkende årsak til en ulykke, men da er den ikke provosert fram av padleren.

Det er viktig å lære seg å mestre båten før man legger ut på tur. Da kan mange problemer unngås allerede i utgangspunktet.

 

Tips

Stikkord for alle padlere bør være «tur etter evne» og «respekt for vannet». Om du lever etter disse reglene er du ganske trygg.

 

Tur etter evne

Med uttrykket «tur etter evne» mener vi at du skal legge opp turen etter ferdighetsnivået til den svakeste padler i følget, slik at alle har glede av padlingen. Dersom du legger ut på turer som rent fysisk eller padleteknisk overstiger ditt eller gruppemedlemmenes kompetansenivå, kan dette fort gå ut over sikkerheten. En sliten eller usikker padler har også vanligvis dårligere vurderingsevne enn en som er opplagt og trygg.

 

Tips:

Planlegg alltid turen etter de svakeste padlernes ferdighetsnivå og respekter at noen blir fortere slitne enn andre og mer veltrente padlere.

 

Bruk av vest

En grunnleggende sikkerhetsregel for alle som padler er å bruke vest. I dag finnes det mange spesialvester som knapt merkes på kroppen, så det er ingen unnskyldning at den føles ubehagelig eller hindrer padlingen. Nå kan man selvsagt diskutere nødvendigheten av å bruke vest når sola steiker og det er varmt i vannet, men en hovedregel er at vesten alltid skal være med når du padler, uansett vær og temperatur. Det finnes imidlertid noen tilfeller da vesten alltid og uten unntak skal være på:

* Når du ikke er svømmedyktig

* Når du padler alene

* Når du har en sykdom eller svekkelse som kan gå ut over balanse eller andre

egenskaper

* Når du ikke føler deg sikker og trygg i kajakken

* Når det er kaldt i vannet

* Når du padler langt fra land og ved kryssing av åpne strekninger

* Når du padler i store bølger, vanskelig vind- og strøm eller under andre forhold som gjør

padlingen usikker

Hvis du følger disse reglene og ikke tar unødige sjanser vil det neppe inntreffe noen farlig situasjon du ikke klarer å takle. På den annen side må du heller ikke glemme at det er de uforutsette og uventede hendelsene som ofte fører til de farligste situasjonene.

 

Riktig størrelse

En padlevest er et personlig plagg som skal være tilpasset den enkelte padlers kroppsvekt og bygning. Dersom du låner en slik vest er det viktig at den passer skikkelig og sitter godt på kroppen. Eksempelvis kan en vest som er for stor gli opp over hodet på brukeren eller hindre padlingen.

 

Forskjellige vester

Det finnes mange forskjellige typer vester, og det er ikke sikkert at den første du prøver er det beste valget. Se deg derfor litt om og prøv flere typer før du bestemmer deg for hva du vil ha. Mange er spesialtil­passet forskjellige former for padling. Mens vi tidligere måtte ta til takke med de store, klumpete redningsvestene som umuliggjorde en hver form for avansert teknisk padling, er dagens tilbud er stort og variert. I svært grove trekk kan vi skille mellom tre typer:

1) Svømmevest (flyteplagg)

2) Redningsvest

3) Selvoppblåsbare vester

Uansett type og merke, skal vesten alltid ha varefaktamerking som forteller om hvor den kommer fra, størrelse, flytemateriale og oppdrift.

 

1) Svømmevesten (flyteplagg, seilervest, padlevest, windsurfervest mm) har oppdrift fra 45 – 80 Newton (4,5 – 8 kg), og er ofte konstruert som en vest med åpning i fronten (glidelås, snøring eller klipslukking) eller som en pullover. Vesten har ingen krage, og oppdriften er fordelt på plater som sitter på bryst- og ryggstykket, altså rundt brukerens kropp. Den gir både oppdrift og nødvendig beskyttelse mot slag, samtidig som den isolerer mot kulde.

Eksempelvis kreves det i internasjonal elvepadling at vesten skal ha en oppdrift på minimum 60 Newton, noe som er nok til å holde selv en tung person flytende i opprørt vann.

Mange turpadlevester har 45 N oppdrift, noe som er tilstrekkelig for en normalt bygd turpadler.

 

Tips:

Gamle vester med luft- eller væskefylte oppdriftskamre bør kasseres. Kamrene kan være punktert og oppdriften dermed redusert eller helt fraværende.

 

Padlevesten skal passe brukeren og ikke slenge fritt om kroppen. Da kan den lett gli opp hvis du havner i vannet. I verste fall kan padleren gli ut av vesten. Vær spesielt oppmerksom på dette problemet hvis det brukes for store vester på små barn, noe som dessverre er ganske vanlig.

Det finnes også flere praktiske vester som er spesialdesignet for fiskere og friluftsfolk. De har hette, mange lommer og andre finesser som vanlige turpadlere vil verdsette.

Enkelte spesialvester for havpadling og ekstrem elvepadling har lommer med kasteline, redningsutstyr og annet utstyr som er kjekt å ha, spesielt om du leder en gruppe padlere på tur. Disse vestene er forholdsvis kostbare, men en meget god investering, om du har behov for nevnte tilleggsutstyr.

Vær kritisk til fløyte og annet sikkerhetsutstyr på billige vester. Det er ikke alltid dette fungerer i vannet. Prøv derfor alt «ekstrautstyr» på forhånd. Det som ikke fungerer og som synes overflødig kapper du ganske enkelt vekk.

Med en svømmevest er det mulig å dukke ned under vannflata, noe som av og til kan være nødvendig.

Vær kresen ved valg av spesialvest, og ta ikke til takke med det første du finner hos din lokale sportsforhandler. Oppsøk helst en spesialforretning med godt utvalg og finn en type du er fortrolig med.

Husk at svømmevesten kun skal benyttes av svømmedyktige personer, mens andre bruker redningsvest (flyteplagg) når de er i kajakk.

 

Tips:

Det finnes egne vester tilpasset kvinnelig anatomi. Disse har en fasong i fronten som ikke klemmer ubehagelig på bysten.

 

2) Redningsvesten kjennetegnes med stor krage og voluminøse oppdriftsplater som gjør at du skal bli stående nesten loddrett, eller flyte lett tilbakelent på ryggen i vannet. Dette er imidlertid teori, og lette og små personer kan i spesielle tilfeller bli liggende på magen med ansiktet ned. Vær alltid oppmerksom på denne faren når du har med barn og andre som ikke klarer seg selv.

Redningsvester anbefales til alle som ikke er svømmedyktige eller ikke føler seg trygge på vannet. Ulempen er at de er store og klumpete i formen og kan hindre effektiv padling.

Redningsvesten har oppdrift på 60 – 80 N, noe som gjør at du flyter høyt i vannet. Alle redningsvester er inndelt i «vektklasser», påtenkt brukeren. I noen tilfeller er det forskjell på mengden oppdriftsmiddel, men som regel går inndelingen kun på størrelsen.

Sjekk alltid at vesten er rett størrelse og at den har tilstrekkelig oppdrift. Nødvendige data skal finnes på varedeklarasjonen som skal være fastsydd på flyteplagget. Om den mangler, bør du finne en annen vest.

 

3) Selvoppblåsende vest

Dette er egentlig ikke utstyr for padlere, men noen velger likevel å bruke en slik vest fordi den er lett, tar liten plass og ikke virker hemmende på padlingen.

Prinsippet er enkelt: Vesten har luftkammer som blåses opp med en CO2 patron. Dette kan skje automatisk når du havner i vannet eller ved at brukeren trekker i en utløsermekanisme. For padlere har systemet flere svakheter, og det anbefales derfor ikke brukt:

1) Den automatiske mekanismen kan svikte

2) Ved akutte tilfeller eller sykdom er ikke padleren alltid i stand til å utløse CO2 patronen

3) Når patronen er tom og vesten tømt for luft, har du ingen oppdrift og patronen må erstattes

4) Vesten gir ingen beskyttelse eller isolasjon for kroppen

5) Mange oppblåsbare vester blåser seg opp i form av en ”pølse”. Denne kan rett og slett hindre eller vanskeliggjøre entring av kajakken fra vannet.

Det mest positive å si om slike oppblåsbare vester i kajakk er at de er bedre enn ingen vest. Andre former for oppblåsbar oppdriftshjelp skal du ikke bruke når du padler.

 

Kjekt å vite:

Oppdrift og test av vesten:

Vestens oppdrift måles i Newton eller kp (eldre vester). Eksempelvis kan en vest med 60 Newton oppdrift (= 6 kp)belastes med et 6 kg’s lodd uten at den synker. Dette sjekker du selv med jevne mellomrom ved å legge vesten i vann og så feste et 6 kg lodd til den.

 

Kurs og opplæring

Vi anbefaler alle padlere å melde seg inn i en lokal padleklubb eller i det minste delta i ferdighets- og sikkerhetskurs for å få innføring i elementære teknikker. Her vil du fort få «vasket vekk» nybegynnerfeil og selvlærte unoter. Norges Padleforbund har målrettede kurs for tur- og havpadlere. Disse holdes med jevne mellomrom over hele landet, og varierer fra enkle nybegynnerkurs til mer avanserte teknikkurs. Aktivitetslederkurs og veilederkurs er for deg som vil lede turer og undervise andre padlere. Noen kommersielle aktører kjører også opplæring etter det engelske padleforbundets (BCU – British Canoe Union) kursstige.

 

Riktig tilpasset Sikkerhetsutstyr

Det er svært viktig at kajakken og utstyret er godt tilpasset hverandre og at du mestrer bruken av det. Tren derfor på å velte og komme inn og ut av sittebrønnen under trygge forhold. Sikre deg kyndig hjelp om du er nybegynner. Sjekk også at evt. spruttrekk enkelt lar seg løsne om du må evakuere båten. Et skrekktilfelle var en tragisk drukningsulykke få meter fra land, hvor padleren ikke klarte å løsne spruttrekket etter et velt og ble hengende opp ned.

Selv om du behersker eskimorulla gir ikke dette alltid 100 % trygghet. Åra kan brekke, du kan miste den eller rett og slett ikke klare å komme på kjøl på grunn av høy oppakning eller andre forhold. Da er det viktig at det øvrige sikkerhetsutstyret fungerer, og at reserveåra ligger under strikkene på akterdekket.

Førstehjelp for padlere

Dette er ingen bok om livredning og førstehjelp, men vi vil allikevel gi noen grunnleggende råd. Vi anbefaler å kjøpe en førstehjel­psbok eller bli med på kurs i regi av Røde Kors eller annen redningstjeneste som driver praktisk livredningsarbeid.

Alle padlere bør lære elementær livredning. Tren på ilandføring av en forulykket person og bli fortrolig med munn til munn metoden og hjertemassasje. Ta gjerne kontakt med det lokale redningskorps og få praktiske tips om hvordan du skal opptre ved ulykker. Rednings­øvelse kan du lære i basseng eller under betryggende forhold om sommeren.

Munn til munn metoden er enkel å utføre og du kan lære den fra en bok eller av venner som behersker teknikken. Ved et ulykkestilfelle er det viktig at den utføres korrekt for å gi optimal virkning. På den annen side er det få sjanser for ekstra skadevirkninger hos en pasient som forsøkes opplivet med munn til munn metoden, så dette bør du lære deg.

Et par stikkord:

* Sett i gang opplivning så fort som overhodet mulig om den forulykkede er bevisstløs

* Sjekk at tunga ikke har falt tilbake i halsen hos den forulykkede. I så tilfelle må den fram så hurtig som mulig.

* Tøm munn, svelg og luftveier for vann og evt. fremmedlegemer.

* Hold for nesen på voksne pasienter og blås inn i både nese og munn på barn.

* Blås inn dypt og jevnt og sjekk at brystkassa hever seg i takt med innblåsningen hos den forulykkede.

* Ikke gi opp før lege eller kyndige førstehjelpere er på plass for å overta gjenopplivingen

 

Hjertemassasje er vanskeligere å utføre riktig, og den innebærer også en viss risiko for skade. Dersom du trykker for hardt og på feil sted kan du knekke ribbein eller skade indre organer under behandlingen. Vi oppfordrer derfor alle padlere til å ta et kurs eller lære seg hjertemassasje hos en kyndig person. Det er ikke tilstrekkelig å lese om denne behandlingsformen i en bok.

Ved en ulykke skal du alltid og uten opphør tenke først på den forulykkede. Konsentrer deg fullt og helt om å redde liv, før du tenker på å berge utstyret. Dersom situasjonen er kritisk, og den forulykkede er bevisstløs eller alvorlig skadd på annen måte, skal lege eller redningstjeneste tilkalles umiddelbart.

 

Førstehjelpsutstyr:

På langtur skal du alltid ha med førstehjelpssaker, og selv på korte utflukter kan det være kjekt med et lite «lommeapotek» som inneholder det aller nødvendigste:

* Plaster

 

* Litt gasbind

* Sårsalve

* Solkrem

* Insektmiddel

* Noen smertestillende tabletter

* En støttebandasje

* Et trekanttørkle

* En liten saks

* En liten pinsett

* Fyrstikker i vanntett pakning

Dette utstyret pakker du vanntett i en liten veske eller taske som kan legges i en av lommene på padlevesten, i dekksbagen eller pakkes i et av de vanntette rommene. På lange utflukter bør du bygge ut førstehjelpssettet, slik at du er utstyrt til å takle uhell og skader.

Solbrenthet

Når sola endelig varmer og du kan kaste skjorta etter en lang og kald vinter, er det lett å gå «i solfella». Huden, som lenge har vært påkledd og beskyttet, er bleik og tåler ikke store doser sol. Refleksene fra vannet er like tøffe som de du opplever i påskefjellet, og i verste fall kan du få første- eller annengrads forbrenninger med store smerter, om du ikke er forsiktig. La kroppen gradvis venne seg til sola, og gjør det til en god vane å alltid bruke solkrem med tilstrekkelig høy faktor når du padler. Skjorte, hodeplagg og solbriller (med snor rundt nakken) er en selvfølge på solrike vår- og forsommerdager. En skyggelue (caps) beskytter både hodebunnen, panna og øynene, mens et tørkle beskytter hals og nakke mot solbrenthet.

 

Tips:
Lag en liten, vanntett sommerturpakning med plaster, leppepomade, solkrem med høy faktor, solbriller og evt. medisiner du trenger. Et lett hodeplagg med skygge er også lurt å ha med.

Hypotermi

Etter at padling for mange har blitt en helårsaktivitet, er det på sin plass å fokusere litt på hypotermi, noe som også er aktuelt for langtur- og ekspedisjonspadlere som oppholder seg i nordlige og arktiske strøk på sommeren.

Med hypotermi menes generell nedkjøling av organismen til en kroppstempera­tur under 35 grader C. Tilstanden er snikende, symptomene skumle – og dessverre undervurdert.  Dette er absolutt et faremoment du bør være oppmerksom på når du padler under veldig kalde forhold eller velter og må oppholde deg i kaldt vann.

­

Grader av hypotermi

Vi kan dele hypotermi i tre kategorier, og du skal være veldig på vakt mot alle symptomer:­

Mild hypotermi (kroppstemperatur 34-35° C) kjennetegnes ved av at du begynner å grøsse og skjelve. Det er kroppens forsvar mot fallende temperatur. Du stresser, peser og må tisse oftere. De første varslene er endringer i humøret eller stemningsleiet. Du blir stille, innadvendt og svarer ikke på tiltale. Motorikken og vurderingsevnen nedsettes.

Etter hvert blir du forvirret og husker dårlig. Du er virkelig «ute og kjører», og det er i denne fasen du mister retningen og begynner å surre.

Din evne til å ta vare på deg selv synker sammen med krop­pstempera­turen – og dette muliggjør at temperaturen kan synke ytterligere. Det er som en rus, og du vil kanskje oppleve lette hallusinas­joner.

 

Irrasjonell oppførsel er ikke uvanlig, og du kan få en subjektiv følelse av varme. Ofte medfører dette såkalt paradoksal avkledn­ing. Dvs at den som burde kle på seg, kler av seg i stedet. Vær på vakt!

 

Næring er viktig

Spis når du er sulten og drikk litt før du føler tørst. En sjokolade­plate, en eske rosiner eller en energibar kan gi det lille overskud­det du trenger for å holde «kroppen i gang» når temperat­ur­en og prestas­jonsnivået synker. Kroppen produserer varme gjennom bl.a. forbrenning av inntatt næring. Er du først blitt sulten, er du mer utsatt for nedkjøling. På kalde dager bør du også ha med en termos med varm drikke i kajakken.

 

Tips:

Spis når du er sulten og drikk før du føler tørst. Kalorier og væske hjelper deg å holde varmen og kroppen i gang.

Moderat hypotermi

Når kroppstemperaturen har sunket til 30-34° C er du nede i overgangssonen hvor organismen ikke klarer å opprettholde var­mebalansen og kroppsfunksjonene. Nå er du avhengig av hjelp og endringer i det fysiske miljø for å komme ut av den negative varmebalansen. Det er ikke lenger nok med ly, noe varmt å drikke, tørre klær o.l. Når kroppstemperaturen nærmer seg 30°, glir du inn i koma, og legebehandling er helt nødvendig.

Dyp hypotermi

Nå har kroppstemperaturen sunket under 30° C. Du er i koma og kroppen går på tomgang. Situasjonen er livstruende og legebehan­dling på sykehus er helt påkrevd.

 

Selvhjelp ved hypotermi

Hypotermi som får utvikle seg er en meget alvorlig tilstand, og for padlere er det viktig å kjenne til årsak og virkning. Vær på vakt mot ting som kan forårsake hypotermi. Bortsett fra det kalde vannet kan også faktorer som væromslag gi nedkjøling.  Temperaturen kan synke drastisk og tiltakende vind kan kjøle deg ned. Vind øker også kuldevirkn­ingen på kroppen. Eksempelvis vil -10° C og stiv kuling gi samme kuldevi­rkning som -50 °C og vindstille.

 

Fuktighet er et annet viktig faremoment. Når det er kaldt bør du ikke stresse eller padle deg varm og svett. Når tøyet blir vått, enten ved sprut fra padlingen, ved svette eller nedbør, vil kombinasjonen av fuktighet og kulde straks «trekke» varme og energi ut av kroppen. Kle deg derfor før du begynner å fryse, men ikke så mye at du svetter ved lett anstrengelse. Ved padling under kjølige forhold er det viktig at bærevevet (ytterlaget) i padlejakken ikke blir vått og bør derfor ikke nedkjøles unødig fra vannsprut. Kle deg med tynne (gjerne flere) ullplagg på innsiden, for å unngå nedkjøling fra kalde bølger.

 

Kjekt å vite:

Humøret, og spesielt vekslinger i dette, er det reneste «hypotermiter­mometer». Det forteller ofte at noe skjer med kroppen. Vær derfor på vakt når noen går sure, går inn i seg selv, begynner å surre med padlingen eller viser annen unormal atferd som f.eks likegyldighet. Gå på land og få vedkommende til å kle seg bedre og drikke noe varmt.

 

Førstehjelp ved hypotermi

Behandlingen er først og fremst å få den hypoterme i ly for vær og vind og komme i hus hvis mulig. Etter at pasienten har kommet innendørs, bør du skifte våte klær og gi varm drikke, hvis vedkom­mende er ved bevissthet. Pasienten bør ikke forsøke å gå eller anstrenge seg på annen måte. Hovedsaken er å hindre ytterligere varmetap. Det kan du gjøre ved å pakke vedkommende ned i en sovepose, tepper, tykke klær el.

 

Ved behandling av moderat og dyp hypotermi kan det inntreffe mange komplikasjoner. Fra fagmedisinsk hold sies det så sterkt at en forlenget transport i nedkjølt tilstand vil være forbundet med mindre fare enn entusiastiske forsøk på oppvarm­ing under forhold hvor komplikasjoner ikke kan takles.

Dersom det ikke er mulig å få pasienten i hus, kan det tenkes situasjoner hvor det er bedre å beholde det våte tøyet på og heller pakke den nedkjølte inn i tørre, tette og varme klær.

En avkledning ved lav temperatur utendørs kan føre til ytterligere temperaturfall og forverret situasjon.

Hypotermi må tas alvorlig.  Det er lett å undervurdere situas­jonen, så kontakt alltid lege hvis du er i den minste tvil om situasjonen og hvordan den best bør takles.

 

Tips:

Ved padling i kaldt vær skal du alltid være på vakt mot generelle forfrys­nings­symptomer. Hold hodet «kaldt» og kroppen varm uten å utsette deg for nedkjøl­ingsrisiko. Se etter hvite flekker på åpen hud, beskytt utsatte kroppsdeler, vær oppmerksom på unormal oppførsel og hold deg tørr. Skader kan også være medvirkende årsak til hypotermi. Vær ekstra på vakt mot forfrysninger og generell nedkjøling hvis noen har skadet seg.

Sikkerhetsutstyr

Kasteline: En kasteline kan du kjøpe ferdig eller lage selv. Den består av en tynn, smidig line med belastning (kastepose) i enden. Noen kasteliner er laget slik at selve lina ligger inne i en beholder. Den ene enden er festet til beholderen, som fungerer som kastepose. Den andre enden har karabinkrok eller annen festeanordning som skal festes til padler eller kajakk.

Noen avanserte padlevester har kasteline i egen lomme på ryggstykket.

En kasteline bruker du for at en veltet padler eller forulykket person skal få tak i den og bli halt i sikkerhet. Lina kan selvsagt også brukes til å taue en kajakk eller «fløte i land» annet utstyr.

Åreposer

En årepose er enten en oppblåsbar pose eller en skumfylt pose som festes på et av årebladene og stroppes fast så den ikke kan gli av. Det andre årebladet festes inn under dekkslinene bak sittebrønnen. Dette fungerer som en utrigger/stabilisator for kajakken, som dermed blir lett å entre fra vannet. (Se Kapittel 6) Teknikk). Vi foretrekker skumfylte åreposer/flyteelement da disse er klare til bruk med en gang. Det er ikke alltid like lett å blåse opp en årepose mens du flyter i opprørt sjø, eller utløse en gasspatron med kalde fingrer.

Kameratredning og entring fra vannet

Ved siden av å ha med kasteline, pumpe og årepose (les mer om sikkerhetsutstyret i kapittel 3), bør alle padlere mestre kameratredning og entring av egen kajakk fra vannet med hjelp av åreposer. Ulike former for kameratredning og selvredning med årepose beskrives grundig under kapittel 6) Teknikk.

10 SIKKERHETSTIPS FOR PADLERE

1) Bruk alltid godkjent vest.

2) Alle padlere bør kunne svømme eller i det minste være fortrolig med vann.

3) Kajakken skal ha tilstrekkelig oppdrift, slik at den flyter etter et velt.

4) Unngå lange kryssinger, hold deg helst nær land.

5) Padle aldri under forhold du eller gruppa ikke mestrer.

6) Unngå konfrontasjon med motoriserte fartøyer. Gjør deg godt synlig for annen båttrafikk.

7) Helst ikke padle alene. Gjør du det bør du mestre åreposeredning og eventuelt rulle.

8) Gi beskjed om hvor du padler og når du regner med å komme hjem.

9) Ikke velte eller provosere andre padlere som ikke selv er «med på leken».

10) Ikke legg ut på tur før du mestrer kajakken. Tren på å velte og komme deg ut av sittebrønnen for egen kraft under oppsyn av andre.

Copyright: Øystein Køhn/Harald Rishovd

Les mer om sikkerhet i kajakk HER

Share →