LAGERTØMMING! Gjør et kajakk kupp, 30-50% RABATT Les Mer

Boka «KAJAKK» av Øystein Køhn/Harald Rishovd:

 

Kapittel 7) Tur og turutstyr

på tur i kajakk

Når du har anskaffet deg kajakk og lært å bruke den, dukker snart ønsker og drømmer om herlige padleturer opp. For å gjennomføre en tur trenger du et minimum av utstyr for å fungere ute i det fri. Nå skal vi se litt på hvordan du bør ferdes ute i naturen, hva du bør anskaffe deg, hva som er praktisk å ha med på lange og korte turer og hvordan dette pakkes i kajakken. Husk at godt og veltilpasset utstyr gjør turen lettere, slik at du får bedre tid til å nyte padlingen og naturen som omgir deg.

Friluftsloven

I motsetning til nesten alle andre land, har ikke Norge lover som setter begrensninger for friluftslivet. Vi har faktisk en lov, kalt «Friluftsloven» (Lov av 28. juni 1957, med endringer, sist ved lov av 11. juni 1993), som beskytter våre interesser når vi ferdes ute. Allemannsretten, friheten til å ferdes ute, er nedarvet i det norske folk – og vi vet å benytte den.

Det er i loven ikke satt noen begrensninger for umotorisert ferdsel (padling) på elver, vann, vassdrag eller langs kysten, så lenge du ferdes utenfor det som defineres som «innmark».

På den annen side kan du komme i krangel med laksefiskere, som i den aktuelle periode har kjøpt fiskeretten på en elvestrekning, som også kan være fin å padle.

Du kan fritt ferdes på elver og vassdrag, men ikke legge deg til og «lekepadle» på en privateid eller utleid strekning hvor det foregår slikt fiske.

For å unngå noen interessekonflikt eller rent håndgemeng, bør derfor laksefiskere og padlere ikke oppsøke samme område. På mange vann er det også begrensninger på fiske fra kano og kajakk.

Før du legger ut på padletur, bør du sette deg inn i frilufts­loven, hvor det er klart beskrevet hva som er tillatt og hva du bør passe deg for.

Leirslagning på innmark er ikke tillatt med mindre du har grunneierens tillatelse. De som bor på landet er neppe mer interessert i turister på sin innmark enn byboere i fremmedfolk i hagen.

Friluftsloven definerer klart hvor og hvor lenge du kan ligge i leir i utmark. Mer enn et par dager fordrer grunneiers samtykke, noe som alltid lønner seg om du vil ha goodwill fra lokalbefolk­ningen der du ferdes.­

Ved planlegging av fellesturer lønner det seg å ta kontakt med grunneiere, slik at avtaler og eventuelle plassanvisninger blir ordnet på forhånd.

Om det er nødvendig å hugge trevirke til leirslagning, lavvustenger eller annet, bør også grunneier kontaktes, slik at du ikke forgriper deg på annen manns eiendom.

Ofte kan det være en fordel å bruke «gamle» leirplasser hvor det ikke er nødvendig å rigge opp nye bekvemmeligheter. Selv om noe av villmarkssjarmen forsvinner, sparer du «nye» steder for unødig slitasje. Langs kysten er det flere steder tilrettelagt leirplasser for padlere og småbåtturister. Her er ferdige ildsteder (griller), avfallsdeponi og sanitæranlegg. Slike plasser sparer naturen for unødig slitasje og konsentrerer turismen.

Masseturisme er en fare for naturen, noe padlere i deler av Sverige har fått merke. Utsatt natur i Dalslands Sjøsystem er i fare på grunn av sterk overflateslitasje fra padleturister. Jordsmon­net og alt som vokser er helt nedslitt av padlere som skal bære fra ett vann til det neste, eller forbi et vanskelig parti.

Spark ikke løs sentvoksende lav og unngå leirslagning på steder med ømfintlig natur og sparsom eller sjelden flora. Plantefelt og andre kultiverte områder skal du selvsagt holde deg unna.

La «sporløs ferdsel» bli et motto og husk at fin framferd viser hvem som er en god frilufts­mann.

 

Tips:

De regler som gjelder i for friluftsliv Norge er ikke nødvendig­vis praksis i andre land. Eksempelvis er det sterke restriksjoner på både ferdsel og leirslagning i Tyskland, England og Danmark.

 

Kjekt å vite:

Padling i nasjonalparker virker forlokkende på mange frilufts­folk, men som oftest gjelder egne regler, enten du ferdes på land eller vann. Sett deg inn i regelverket og følg dette. De fleste parkene er utførlig beskrevet i bokform, og der kan du også finne hva som er tillatt og ikke. Her vil du finne mye av vår aller fineste og mest uberørte natur. Les mer om naturhelligdommene i Leif Ryvardens flotte bok: Våre Nasjonalparker.

 

Bål i skog og mark

På padletur er det fristende å gjøre opp bål når du går på land, enten for å lage mat, varme deg, tørke klær eller ganske enkelt nyte bålkosen. I den forbindelse må du være klar over at bålbrenning er underlagt visse bestemmelser, som i den mest aktuelle periode fratar deg gleden over en glødende nying. I Norge er det nemlig ikke tillatt å gjøre opp i ild i skog og mark fra 15. april til 15. september ihh til lov om brannvern (forskrif­ter av 15. desember 1987, § 13, nr 960 om brannvern m.v. § 8-2). I den aktuelle periode bør derfor maten lages på turkokeapparater som fyres med gass, parafin eller rødsprit.

Men også her må det utvises forsiktighet, for søl med brennbare væsker, kokeapparater som velter eller overtenning kan lett sette fyr på tørr vegetasjon og skogbunn eller i verste fall teltet. Henlegg derfor all kokevirksomhet til «trygge steder» nær vann, i tørre bekke- og elveleier eller på stein og fjell uten brennbart materiale.

 

Kjekt å vite:

En skogbrann har enorme konsekvenser, både økonomisk og miljømes­sig. Den som forårsaker en skogbrann kan også bli gjort helt eller delvis økonomisk ansvarlig. I spesielle tilfeller kan du søke det stedlige brannvesen om dispensasjon fra bålbrenningsforbudet, men dette gis bare unntaksvis.

 

Slå leir

En viktig del av en padletur som strekker seg over flere dager er leiren og leirslagn­ingen. Leiren er ditt midlertidige hjem hvor du skal trives, lage mat, spise, kose deg og sove godt for å være uthvilt og klar til neste etappe.

Du bør derfor legge vekt på å finne en god og velegnet leirplass før du slår deg ned for natta. Da er det visse kriterier som må oppfylles:

 

1) Har du lov til å slå leir her?

Du må bruke sunn fornuft, følge de retningslinjer som er trukket opp i «friluftslo­ven» og rette deg etter de regler som der er gitt. Hvis du er i tvil om leirplassen ligger på inn- eller utmark, bør du ta kontakt med grunneier eller fastboende og spørre om lov. Om det ikke foreligger spesielle årsaker, vil du nesten alltid få positivt svar på en slik henvendelse, samtidig som litt høflig framferd også øker din goodwill som padler. En generell regel er at du kan fritt slå leir et par dager utenfor allfarvei, innmark (dyrket mark) og i fornuftig avstand fra bebyggelse.

 

2) Er leirplassen god?

En god leirplass er ganske avgjørende for et godt og avslappet opphold. Vær derfor kresen og slå ikke leir før du har funnet en tilfredsstillende plass. Selvsagt kan det hende at vær- og vindforhold jager deg på land, slik at du må lage en nødleir, men heldigvis skjer slikt ganske sjelden.

Det er ikke alltid like lett å finne gode leirplasser langs kysten, og spesielt i Sør-Norge er mye av strandstripa bebygd og okkupert av private brukere. På den annen side er mange av våre mindre øyer og holmer fortsatt «ledige», og her kan du ofte finne flotte leirplasser. Selv om øyene ser knudrete ut fra vannsiden, finner du ofte koselige glipper med grass bak steinene. Om det viser seg vanskelig å finne plass, kan du ta inn på en campingplass eller benytte annet losji, for de er det mange av langs Østlands- og Sørlandskysten.

 

Sjekkliste:

Før du bestemmer seg for leirplass bør du gå gjennom denne sjekklista.

  • Leirplassen skal ikke være til sjenanse for andre, ligge på innmark, plantefelt, bebodde hustufter eller på steder det går husdyr.
  • Telt/soveplassen skal være tørr.
  • Telt/soveplassen skal være så flat og jevn at du sover godt.
  • Leirplassen bør ikke ligge værutsatt og være i ly for vind- og uvær.
  • Leirplassen skal ikke ligge utsatt for sig eller skred av stein og leire.
  • Det må være drikkevann i rimelig nærhet, om du ikke har dette med selv.
  • Om du fyrer bål, må det være tilstrekkelig med ved i nærheten.

 

3) Rydde leirplass?

Før du reiser på tur bør du lære deg hvor stor plass teltet, lavvoen eller den bærbare huken/presenningen tar. Da er det lettere å vurdere en mulig leirplass ute i terrenget. Hvis du må rydde kratt og jevne bunnen for å få soveplass, tar dette tid og setter stygge merker.

Det er ofte fristende å rykke opp planter, grave bort kuler og slette bakken under teltbunnen, men det bør du ikke gjøre. Undervegetasjonen er viktig for dyr og fugler. Om du i tillegg fjerner lavvekst, eller samler løs lav som ”madrass” under teltet, kan dette gi stygge sår som sent leges. Lav vokser meget langsomt, og blir den først fjernet, kan den være borte for alltid.

Sats heller på en naturlig leirplass hvor små eller ingen inngrep er påkrevd.

Dersom du må kutte stokker (rajer) for å lage bekvemmeligheter i leiren, skal dette gjøres med varsomhet og helst etter tillatelse fra grunneier. Kutt aldri gran, furu eller bjørk; tresorter som grunneieren kan gjøre seg nytte av. Bruk fortrinnsvis osp, or og andre treslag som sjelden har noen særlig verdi.

 

Tips:

 Det er viktig å begynne å lete etter høvelig plass før mørket faller på eller før du begynner å bli trøtt, sliten og sulten.

 

3) Latrinemuligheter?

Det lyder kanskje banalt, men akkurat avtredet kan være et problem langs kysten. Inne i landet, i skogsområder uten for mye ferdsel er det som regel greit å få ordnet seg. Spesielt blir dette viktig når padlegrupper setter leir. Om alle finner hver sin private plass, blir det fort mye søppel og uhygienisk griseri. Far derfor varsomt fram og grav gjerne felleslatrine eller oppsøk leirplasser med slike fasiliteter når dere ferdes langs kysten.

Grav en feltlatrine og bruk denne. Papiret kan du svi av etter bruk når det ikke er brannfare. Grav over dine etterlatenskaper. Gode kart viser deg hvor du finner teltplasser/friluftsområder med utedo.

 

4) Finn ly

Som padler må du lære deg å godta at været forandrer seg og forholde deg til det. Sitt ikke hjemme fordi værmeldingen er litt dårlig, men respekter de informasjoner som gis og utstyr deg deretter.

Været skifter ofte om natta, og selv om du kryper i posen til tindrende stjerner, kan det regne og blåse om morgenen. Derfor er det viktig å ta visse forholdsregler, spesielt når værforholdene er utrygge.

Slå gjerne leir i ly av en ås, fjellkam eller tett skog hvor ikke vinden kan gjøre ugagn. Vurder vindretningen og forholdene før du slår leir. I etterkant kan det være for sent, for når vinden sliter i teltduken og mørket siger på, er det ikke lett å flytte og legge ut på vannet for å lete etter ny leirplass.

Ta hensyn til skredfare. Hvis det er den minste fare for at leire, stein, is fra breer eller annet kan skli ut, må det finnes et annet leiralternativ, selv om det er sent på kvelden.

Ta hensyn til vindretningen når leir og evt. bålplass rigges til. Det er ikke særlig behagelig når telt, lavvo, huk eller annet ly fylles med sur røyk.

 

5) Fuktighet og vann

Fuktighet fra bakken eller overflatevann kan forsure mange fine netter i det fri. Før du slår leir må du derfor forsikre deg om at grunnen er tørr. Stikk fingeren i bakken eller grav en liten grop om du er i tvil. Da kjenner eller ser du straks om det er fuktighet på stedet.

Hvis det regner mye og bakken drenerer dårlig, bør du grave dreneringskanal rundt soveplassen. Den bør ikke være dyp, bare slik at vannet ledes bort. Av samme årsak bør du aldri legge teltet i bunn av en liten dump hvor overflatevann kan samle seg.

Ved sterk nedbør kan bekker og elver stige uhyggelig raskt og oversvømme leirplassen. Ta hensyn til dette når værgudene raser på det verste.

 

Tips:

Sterk pålandsvind kan skylle bølgene så langt opp på land at de rekker telt og utstyr. Ta hensyn til dette når kajakkene lagres for natta. Om været er tvilsomt og forholdene usikre bør du feste dem forsvarlig, slik at de ikke flyter eller blåser bort i uværet.

 

6) Aktiviteter

Dersom du har små barn med på tur eller er glad i å bade, bør du finne en leirplass med gode bade- og svømmemuligheter. En sandstrand er lett å legge til på, samtidig som de yngste vil kose seg mye.

Er du sportsfisker eller glad i andre vannbaserte aktiviteter, bør du finne en plass hvor det er gode muligheter for å utfolde seg.

 

Pakke vanntett

Det kan sikkert skrives en hel bok om hvordan man best pakker bagasje og utstyr i kajakk, men her skal vi begrense oss til å gi noen praktiske råd. Det første er:

Pakk alt utstyr som ikke tåler fuktighet vanntett!

Selv om du er en dyktig padler, kan et uventet velt eller sterk nedbør ødelegge foto- og videoapparater, mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr. Likeledes må ekstra klær, sovepose og matvarer pakkes forsvarlig og vanntett. Det kan du gjøre på mange måter, men ikke stol blindt på vanntette bagasjeskott og luker. De har kostet mange kameraer livet.

Vanntettheten må sjekkes med jevne mellomrom. Punkteringer, dårlige pakninger, hull og annen form for lekkasje kan ødelegge turen fullstendig. En ting er våte klær og våt sovepose. De kan tørkes. Verre er det når maten blir ødelagt eller elektronikken ligger og plasker i vann.

Du kan pakke vanntett på mange måter, og vi begynner med de store oppakningene:

 

Vanntette pakksekker og poser leveres i mange størrelser, der de minste passer best for kajakkpadlere. Pakkposene er lette, fleksible og greie å få med seg. På den annen side kan de punktere eller rives i stykker. Bagasjen er heller ikke beskyttet mot slag eller trykk. De fleste lukkes etter «brett-over-og-klem-igjen-metoden». Posene er glatte og myke og kan pakkes ned i bagasjeskott og luker. Unngå søppelsekker eller annen emballasje av tynn plast. De holder aldri helt tett og har lett for å få rifter og hull. Hvis bagasjen havner i kaldt vann vil lufta inni pakksekkene krympe på grunn av temperaturfallet, og du får overtrykk fra utsiden. Vannet vil da formelig bli sugd inn i pakningen, om det finnes en ørliten åpning. Av den grunn er det helt nødvendig at det som er pakket vanntett virkelig er vanntett.

 

Vanntette spesialpakninger: Noen produsenter har spesialisert seg på vanntett emballasje for kamerautstyr, mobiltelefoner og annet som ikke tåler vann. Mange er polstret innvendig for å beskytte utstyret, og de fleste lukkes etter «brett-over-og-klem-igjen» prinsippet. Det finnes også gjennomsiktige, praktiske kartmapper av denne type. Slike spesialposer kan oppbevares i pakkrommene eller festet på dekket, hvor de er mer tilgjengelige.

 

Tips

Før hver tur må du sjekke at vanntette poser virkelig er tette: Fyll dem med luft, lukk igjen og press den mot brystkassa eller gulvet. Du vil både høre og merke en evt. lekkasje.

 

Tips

Det finnes små, kjekke og vanntette beholdere for fyrstikker, briller, små mobiltelefoner, penger og annet utstyr som ikke tåler vann.

 

Pelicase

Pelicase er vanntette og slagfaste kofferter for alle typer utstyr. De leveres i en rekke størrelser, men de største passer dårlig for kajakkturer. De mindre modellene kan du legge i kajakkens pakkrom eller feste på dekket, hvis du vil ha dem for hånden. Det er svært vanlig å bruke en middels stor Pelicase til oppbevaring av foto- og videoutstyr. Hvis den festes godt på fordekket, har du lett og rask adgang til foto- eller videoutstyret, men pass deg for at boksen ikke kommer i veien for åra når du padler. Som regel er det også plass til mobiltelefon, lommebok og en liten kikkert ved siden av foto- og/eller videoutstyret, selv om det ikke er så praktisk.

 

Annen vanntett pakking

Du kan selvsagt bruke andre slags vanntette containere, pakkesker eller poser, men de må ikke være for store eller så klumpete at de ikke lar seg pakke på eller i kajakken. Dersom bagasjen er vanntett pakket, vil den vanligvis også inneholde så mye luft at den flyter, hvis den må kuttes løs fra dekket i rom sjø etter et velt. Likeledes vil sovepose og liggeunderlag også være god oppdriftshjelp.

 

Tips:

Plastsekkene som bensinstasjonene selger ballast- og strøsand i er gode pakkposer. De er sterke, passe store og har rull-og-brett lukking som er enkel og tett.

 

Telt og Gapahuk

Når du er ute på flere dagers tur, er det godt med «tak over hodet» når natta siger på eller værgudene lar sin vrede øse over folk og land. Det beste er telt eller lavvo, men en lett, bærbar huk av vanntett materiale er også et godt hjelpemiddel i nøden, selv om den ikke holder insekter og kald trekk ute. Både Fjellduken og ferdigproduserte nylonhuker gjør nytten, slik at du slipper å dra på tunge og store presenninger.

Siden du har begrenset bagasjekapasitet i en kajakk bør du velge et lett og lite telt som kun rommer det nødvendigste. Om selve teltpakka blir stor, kan du dele den opp i tre: Legg duken i kompresjonstrekk og reduser volumet makismalt. Plassér posen med plugger og evt. ekstrabarduner og annet for seg selv. Posen med stenger kan du feste på dekket, om den ikke passer nede i kajakken. Du kan også fordele posene på flere kajakker, der det er praktisk.

 

Kokeutstyr

Om du ikke vil satse på ferdigsmurte nistepakker eller kald mat, er kokeutstyr nødvendig. Du trenger ikke mye; bare et lett funksjonelt kokeapparat, en liten stekepanne og en kjele. Hvis dere er flere sammen, kan det være nødvendig med to lette kjeler som passer inni hverandre. Kaffe/te/kakao kan du koke i en av dem, om du ikke vil dra på egen kaffekjele. For å utnytte plassen, legger du fyrstikker, gassbokser, koker og annet utstyr oppi kjelen når du pakker. Husk transporttrekk, slik at du ikke soter til annet utstyr.

Du får kjøpt praktiske kjelesett med to eller tre kjeler som passer inni hverandre i sportsforretninger. De er greie å bruke.

Kokeapparatet må være lite og lett. Vi anbefaler et såkalt multifuel- eller gassapparat. Selve kokerne er veldig små sammenlagt og veier bare noen hundre gram. Flytende brennstoff kan du ha på en metallflaske som passer brenneren.

Propanapparater er enkle, funksjonelle og renslige i bruk. Brenneren på moderne apparater er sammenleggbar og omtrent identisk med multifuelbrenneren. Ulempen med gassapparater er at du må ta med tomme gassbokser hjem.

 

Tips

Lag ditt eget turkokesett med brenner, kjeler, stekepanne, fyrstikker og det du trenger i en egen pakning. Når alt er samlet er du sikker på å få med alt, og det er fort å komme i gang med «kjøkkentjenesten».

 

Sovepose og underlag

Sovepose må du velge etter eget behov, for mens noen aldri fryser, er det andre som ikke kan få varm nok pose. Men husk at du stort sett padler i den varme årstid, og bør velge pose deretter. Selv om dunposer er lettere og mindre enn tilsvarende kunstfiberposer, anbefaler vi sistnevnte på padleturer fordi de tåler mer fuktighet. En våt (eller bare fuktig) dunpose blir svært ubehagelig og gir elendig isolasjon, mens en kunstfiberpose også duger selv om den er fuktig.

Såkalte kompaktposer har mindre volum enn vanlige poser, så du bør satse på slike for å lette pakningen.

Legg soveposen i kompresjonstrekk og reduser volumet så mye som mulig. Om den ikke leveres i slikt trekk, kan dette kjøpes separat. Deretter legger du den i vanntett pakkpose, som oppbevares i et av kajakkens skott eller pakkrom.

Du kan velge mellom underlag av celleskum eller den selvoppblåsbare typen. Celleskumunderlagene er store og tar mye plass i kajakken. Det kan også plasseres oppå dekket, bak sittebrønnen, om det ikke er plass nede under dekk.

Selvoppblåsbare underlag er litt tyngre, men de kan brettes og rulles, slik at de tar liten plass. Et sammenbrettet underlag av selvoppblåsende type blir ikke bredere enn 25 eller 30 cm og passer godt i kajakkens pakkrom. Tre cm tykke underlag er tilstrekkelig, selv om det også leveres tykkere utgaver.

Hvis du pakker soveposen i kompresjonstrekk må den straks tas ut når du er kommet i leir eller hjem, slik at ikke fiber- eller dunfyllet blir flatt. Rist den godt etter at den er rullet ut og la den ligge og «svelle». Da føles den mer myk, behagelig og varm enn en flat pose.

Det finnes også kjekke turputer, oppblåsbare eller fiberfylte, om du liker å ligge med hodet høyt.

 

Tips

Om ikke liggeunderlaget leveres i trekk, bør du sy et selv. Da er det lettere å pakke. Bruk også remmer eller solide strikker til å holde rullen godt sammen.

 

Sitt godt

Selv om du er på tur og ute i det fri, kan du unne deg litt komfort. Et godt liggeunderlag er et must, og dette kan du også sitte på når du spiser og har rast eller kosestund om kvelden. Til mange av de oppblåsbare modellene kan du få kjøpt en holder som omgjør madrassen til en praktisk liten stol som er svært komfortabel.

 

Mat på padletur

Mye kan skrives om mat og tillaging av mat på tur, men vi skal kun begrense oss til noen praktiske råd for deg som padler:

1) All mat må være holdbar og tåle oppbevaring i solvarme den tiden du er ute. Sats derfor på ris, makaroni, spagetti, frysetørret mat og enkle retter som er raske å tilberede og som samtidig gir nødvendig næring. På slitsomme turer er det viktig med mye karbohydrater.

2) All mat som ikke tåler vann må pakkes vanntett, slik den ikke blir ødelagt av fuktighet. Brødmat er derfor ingen god løsning. Fjern unødig emballasje, unngå glass og pakk maten lett og fornuftig.

3) Dagens ferdige, frysetørkede retter tilberedes i liten kjele eller direkte i posen, og er både velsmakende og praktiske. De er dessuten raske å tilbrede. Et eksempel er Real Turmat (norskprodusert) som leveres i et bredt utvalg smaksvarianter som kan tilberedes på bål eller kokeapparat og spises rett fra folieposen. Slik mat har lang lagringstid og tåler varme.

4) Havregrøt eller kornblanding er bedre enn brødmat, som har en tendens til å ende opp som smuler. Kornblanding kan spises tørr, med vann eller tørrmelkblanding.

5) Husk ferskvann i drikkeflasker og beholder når du padler på sjøen. I innlandet kan du som regel drikke vannet du padler på. En stor kopp i snor på dekket eller i sittebrønnen er kjekk å ha for hånden. En drikkeflaske med sportsdrikk eller svak saft legger du under en av strikkene på framdekket, mens en passende beholder med rent vann legges i et av lasterommene. Husk at lange dager i kajakken i varmt vær krever mye vann; du bruker fort opp en 10 liters dunk!

Saftkonsentrat er bedre enn brus og leskedrikk, som tar stor plass og veier mye. Du får også kjøpt saftkonsentrat og sportsdrikk i pulverform, og det kan fint brukes på tur.

6) Dersom du har mulighet for å proviantere underveis, er dette en fordel. Da slipper du å tenke holdbarhet på ferskmat og pakkevolum hele tiden. Du bør imidlertid sjekke åpningstider og vareutvalg hos de butikker du planlegger å besøke.

7) Unn deg litt god mat og drikke på padletur. Kveldens hovedmåltid skal være en kosestund, så selv om du ikke har så mange ingredienser, bør de være gode og energirike. Krydder er lett og tar liten plass, og med et utvalg krydder i f.eks filmbokser, kan du tilsette smak og smaksvariere kjedelige retter.

8) På sjøen har du lov til å fiske over alt (unntatt laks og sjøørret). En kort sammenleggbar stang med snelle eller et håndsnøre er nok til at du kan fange din egen mat. I innlandet må du ha fiskekort, og det er ikke alltid lov til å fiske fra kajakk. Husk at barn under 16 år kan fiske fritt fra land.

 

Tips:

Om du synes Real Turmat og liknende turretter er for dyre, kan du bruke en rimelig basisgryte fra f.eks Toro sammen med f.eks makaroni og evt ferdigstekt kjøttdeig.

 

Kjekt å vite:

Når du padler i sterk varme og vedvarende solskinn tørkes kroppen fort ut. Da er det viktig å drikke ofte. Drikk før du føler tørst, for har du først blitt riktig tørst er kroppen allerede for tørr. Som drikke velger du rent vann, svak saft eller sportsdrikk med karbohydrater og salter.

 

Pakking

Kajakker har relativt begrenset bagasjeplass, og må derfor pakkes med omtanke. Fordel utstyret på flere små kolli og tenk praktisk hele tiden.

På dagsturer er ikke dette noe stort problem, om du tar hensyn til vektfordeling og vanntett pakking av ømfintlig utstyr. Men på lange turer må du tenke litt annerledes.

I en kajakk har du tre pakkemuligheter:

1) På dekket. Du bør helst ikke ha bagasje på dekket i det hele tatt, men noen ganger kan det ikke unngåes. Mye last på dekket hever tyngdepunktet og ødelegger balansen i kajakken. Om mulig bør du begrense deg til en delt reserveåre på bakdekket, mens drikkeflaske, kart og kompass og eventuell foto/filmutrustning, hvis denne ikke er for voluminøs, kan plasseres foran sittebrønnen. Elastiske festebånd og nettinglommer er en fordel for å holde bagasjen på plass og helt ned på dekket.

 

2) I bagasjelukene/skottene. Moderne turkajakker har som regel to vanntette dekksluker for plassering av bagasje. Her kan du legge komprimert bagasje, pakket i vanntette pakkposer eller annen emballasje. Noen kajakker har også såkalt dagluke (day hatch) bak sittebrønnen. Her er niste eller dagens matrasjon lett tilgjengelig.

Ved å fordele bagasjen og pakke fornuftig, er det utrolig hvor mye du kan stappe i kajakkens skott. Prøvepakk gjerne hjemme, før du legger ut, for da er det raskere å komme i gang når du er klar til å padle. En fargekode på pakkposene, eller annen merking som forteller hva de inneholder, er også greit når du skal finne igjen utstyret. Gjennomsiktlige pakkposer er også fornuftige.

 

3) I kajakken. Har ikke kajakken vanntette skott og lasteluker, er det også plass til mye bagasje nede i selve kajakkskroget. Husk at vekten må fordeles, slik at ikke båten blir skjevlastet, for- eller baktung. Bagasjen må heller ikke komme i konflikt med wirer eller annen styreoverføring, hvis disse ligger åpne inni skroget. Den må heller ikke gjøre det vanskelig å komme seg ut fra kajakken om det skulle være nødvendig.

Fasongsydde pakkposer som passer inn i for- og akterstevn er praktiske, for da blir plassen optimalt utnyttet. Her kan du alternativt også pakke vanlige pakkposer, telt, sovepose, liggeunderlag, klær i egne pakksekker, om du ikke vil investere i spesialutstyr.

En drikkevannsdunk kan du plassere foran føttene.

Copyright: Øystein Køhn/Harald Rishovd

Share →