Noen tips og råd om tørrdrakter

Øyvind på vei gjennom bølgen. Legg merke til at han er på hugget og fremovelent i kajakken. Høyre blad er i vannet og trekker igjennom bølgen (dette ser man av åreposisjonen i forhold til kajakken). Foto: Harald Rishovd

Trond prøver seg på bølgen. Foto: Harald Rishovd

Vidar og Trond med lunsj på Thorbjørnsskjær. Foto: Harald Rishovd

Greit med tørrdrakt på friske høstturer – det kan være kald vind selv om vannet ikke har blitt så kaldt enda. Foto: Trond Glesaaen

Fornuftig med tørrdrakt under morsomme forhold Foto: Trond Glesaaen

Typer og betegnelser
De vanligste draktene har latextettinger i halsen og på håndleddene. Den er laget i pustende materiale, og har integrerte sokker og ofte en «tunell» (ekstra skjørt) for å ha over overdelen på trekket slik at det blir tettere. Føttene er laget av latex eller samme stoff som resten av drakten. Begge deler fungerer greit. Siden man allikevel må ha sko utenpå for å beskytte drakta vil ikke pustende sokker ha så veldig stor effekt på pustingen. Stoffsokker er muligens litt mer komfortable enn latex, mens latex har noe lengre levetid og er lettere å bytte.

Ulike glidelåsplasseringer
Tørrdraktene har forskjellige prinsipper for påkledning etter hvor glidelåsen er plassert. Den vanligste plasseringen er på skrå fra skuldra og ned over brystet. Fordelen er enkel inngang, bakdelen er at man trenger en lang glidelås og at drakten kan gi litt mindre bevegelighet. Tidligere var inngang på ryggen vanlig. Dette gir større bevegelsesfrihet og kortere glidelås, men en drakt som er vanskeligere å kle av og på seg alene. Det kommer en del nye løsninger på markedet i disse dager med inngang i skrittet eller i rumpa. Tiden vil vise hvordan de fungerer.

Hvordan puster drakten?
Samtidig som at drakten skal slippe ut fuktighet (svette), så skal ikke vann trenge inn. Pustekapasitet og vanntetthet andre veien er ofte oppgitt for tørrdrakter. Disse to egenskapene vil til en viss grad motvirke hverandre. Stoffets egenskaper angis i pustekapasitet innenfra og ut i g/mm², og stoffets vanntetthet utenfra og inn angis i trykk som antall meter vannsøyle (eler millimeter). Mange ligger på rundt 10 til 20 meter i vannsøyletrykk. Det betyr at trykket på 10 – 20 meters dyp vil kunne presse vann igjennom drakta.

Pustende membran
De pustende materialene som benyttes er litt forskjellige. For eksempel fungerer Gore-Tex® slik: En membran lamineres til et bærevev (ytterstoff). Membranen har over 1,4 milliarder mikroporer pr cm². Porene er 20 000 ganger mindre enn en vanndråpe, men 700 ganger større enn et vanndampmolekyl, noe som gjør membranen helt vanntett fra utsiden, samtidig som fuktighet slipper ut fra innsiden. Et oleofobisk (oljeavvisende) stoff er integrert i membranen, og hindrer at kroppsoljer og insektmidler trenger inn i membranen og skader den.

Du blir ikke tørr av å svette
Forventningene til hvor tørr man kan holde seg i tørrdrakt er ofte for store. Tørrdrakten puster, men den er ingen forsikring mot å bli svett. Ved moderat padling – altså på et nivå der du ikke svetter noe særlig – kan du holde deg tørr i en pustende tørrdrakt. Pustingen bygger på prinsippet med at luft beveger seg mot et lavere damptrykk.

Pustefunksjonen er foruten stoffets pustekapasitet en kombinasjon av produsert dampmengde, utetemperatur, innetemperaturen rett under drakta og vind. Fuktigheten presses igjennom drakta siden damp alltid beveger seg fra varm til kald side (mot et lavere damptrykk). Deretter skal den fordampe fra stoffets ytterside. Fordampningen gir en nedkjølende effekt som en bør ta hensyn til vinterstid. Det er derfor viktig å ha en varmejakke eller tykk ull/fleecegenser klar for å slenge utenpå i pausene. En vanlig feil er å kle på seg for mye under drakta, og å ha utstyr som tetter igjen utenpå drakta.

Slipp ut overskuddsdamp
En litt løs vest og en glipe på trekket for å lufte ut fuktig luft fra sittebrønnen vil øke mengden fuktighet som slipper ut av drakta. Ett tegn på kondensproblemer er hvis man er jevnt over våt under drakta. Dette oppdages gjerne ved et bad der drakten blir klemt sammen og fuktighet kommer i kontakt med huden. Kaldt vann øker også kondenseringen i drakta når den fuktige lufta innvendig i drakta blir nedkjølt og avgir vanndråper.

Kondens
Blir du jevnt våt over hele deg, er det ganske sikkert kondens som er årsaken. Mange vet ikke hvordan man skal kle seg under tørrdrakten, og har tettsittende utstyr som trekk og vest utenpå. Etter en stund er lufta i sittebrønnen også mettet. Da blir det fukt i drakta som kondenserer når man svømmer i kaldt vann. Mange tror det er vann som trekker igjennom stoffet.

Kle deg riktig under tørrdrakten
En kropp som arbeider hardt, kan svette opp mot 4 liter i timen, og en slik fuktmengde er det helt umulig for en tørrdrakt å ventilere ut. Ideelt sett, så burde drakten brukes med kun et sett tynt super- eller ullundertøy mellom huden og drakten. Dette kan imidlertid bli for kaldt på kalde dager.

Det er uansett viktig å være klar over at hvis du f.eks har et sett superundertøy og en tykk fleecegenser på overkroppen, så stopper mye av draktens pustende egenskaper, og fuktigheten/svetten blir liggende i fleeceplagget. Kle deg derfor så lett som sikkerheten tillater (du må ikke bli nedkjølt fra f.eks bølgesprut eller en tur i vannet) under drakten. Husk at to tynne lag med ull som oftest vil være tilstrekkelig selv i relativt kaldt vær.

Levetid på tørrdrakt
En tørrdrakt degraderes raskt ved hard bruk. Den må vedlikeholdes og repareres for å vare. En havpadler påfører drakten mange tusen armbevegelser per tur. Det betyr at stoffet til slutt vil bli slitt og drakten kan delaminere etter mange tusen brette- og bøyesykluser. Latexmansjettene brytes ned av UV, saltvann og svette. En tørrdrakt vil ikke vare evig og på et tidspunkt vil den ikke være verdt å reparere mer på.

Stell og vedlikehold
Latex må ikke komme i kontakt med ozon, for eksempel fra vaskemaskinmotorer, kjemikalier, solkrem, bensindamp (f.eks i bagasjerommet med reservekanner og lignende) og oppdrettsanlegg. Latexmasjetten kan byttes når den er utslitt. De fleste dykkerbutikker er gode til dette og har ofte spesielt utstyr for denne operasjonen. Får man hull i drakta kan dette lappes.

Føler man at drakta lekker overalt er det gjerne kondens, og ikke hull. Drakta må skylles ofte for å få bort svette og saltvann, og vask latexmansjettene med Zalo og vann for å fjerne fett. Den må også impregneres med jevne mellomrom for å hindre at det ytre laget trekker vann og at drakta dermed puster dårligere. Glidelåser av metall og plast må smøres for å gli lett og å være tette, egnet smøring kjøper du i de fleste kajakkbutikker (hvis du har brukt opp tuben som leveres med de fleste nye tørrdrakter).

Bytte halsmansjett
Skal man gjøre dette selv, så skjærer man først bort den gamle halsmansjetten med noen centimeter stående igjen rundt kanten. Så trer man drakta utenpå en plastbøtte og strekker den nye mansjetten over restene av den gamle. De må overlappe med noen centimeter for å gi godt feste. Limet kan for eksempel være kontaktlim eller lignende fleksibelt lim. Bruk sprit for avfetting før liming.

Kontaktlimet må være nesten tørt før flatene presses mot hverandre. Håndleddmansjettene holder ca tre ganger levetiden til halsmansjetten. Det vil si at hvis håndleddsmansjettene er morkne så har drakta vært brukt en stund. Det kan lønne seg å sjekke drakten nøye før man investerer i nye mansjetter. Det er ikke alltid det lønner seg hvis sømmer og stoff begynner å bli utslitt.

Lappe punkteringer
Hull i drakta må først lokaliseres. Vreng drakta og fyll den med vann. Lyse prikker viser lekkasjepunkter. Merk dette med tusj og tørk drakta. Lekkasjer kan tettes med neoprenelim, kontaktlim eller ved å stryke på sømtape. Sømtapen må strykes på med strykejern på medium styrke og med et håndklede mellom strykejern og tape.

Tilpasning av halsmansjetten
Halsmansjetten må justeres individuelt til den enkeltes hals. Tre mansjetten utenpå en kjele og la den stå i strekk over natta. Så klipper du bort ringer i den koniske mansjetten. Klipp rett over ringene som er markert i latexen. Prøv den etter hvert, og klipp bare bort litt av gangen! Når halsen bare er litt ubehagelig trang, så er den passe siden den vil utvide seg litt mer over tid. Bruk skarp saks eller kniv, små rifter/ujevn snittflate vil nesten garantert føre til at halsen revner.

En tørrdrakt av høy kvalitet er et fantastisk hjelpemiddel for sikrere og mer komfortabel vinterpadling. Men husk at selv de mest pustende draktene ikke holder deg helt tørr om du padler deg veldig svett. Kle deg riktig under drakten, slipp ut fukt når du har mulighet og husk en varm jakke til å trekke utenpå tørrdrakten når du raster – god tur!

Palmequipment fra England er kjent for å lage noen av de beste tørrdraktene for kajakk padling

palm cascade tørrdrakt